Åpne hovedmenyen

Trygve Ingebretsen

norsk idrettsutøver
Trygve Ingebretsen
Født6. oktober 1907
Christiania
Barn Trond Ingebretsen
Beskjeftigelse Fotballspiller, langrennsløper
Nasjonalitet Norge
Sportorientering, fotball, skiidrett, kombinert
Klubb(er)Vålerengens Idrettsforening

Trygve Ingebretsen (født 6. oktober 1907 i Kristiania, forsvunnet og antatt død 25. juli 1990) var en norsk idrettsutøver. Han konkurrerte for Vålerengens Idrettsforening (VIF) på høyt nivå i fotball, skiidrett og orientering.

Totalt fikk Ingebretsen ca. 60 skipremier på slutten av 1920- og i begynnelsen av 1930-årene, flere av disse var i landsrenn. Han vant også mange løp i orientering, og var på Oslos bylag. Senere var han aktiv i VIF-miljøet som ski-oppmann og medlem av orienteringsutvalget.[1][2][3] Ingebretsen ble tildelt Vålerengens Idrettsforenings fortjenstmedalje i 1938.[4]

På VIFs fotballag spilte Ingebretsen som løper (angrepsspiller). Han ble først Oslomester klasse A med VIF i 1927, og deretter fulgte tre nye Oslomesterskap i 1932, 1933 og 1934.[4] Ingebretsen fikk totalt 11 sesonger på fotballbanen for Vålerenga, og hans elegante spillestil gjorde at han fikk tilnavnet «Kremen».[5][6]

Ingebretsen var demenssyk på sine eldre dager, og forsvant fra Diakonhjemmet Sykehus 25. juli 1990. Han ble aldri funnet, men ble erklært død ved dødsformodningsdom året etter.[7][8]

Trygve Ingebretsen var far til musikeren Trond Ingebretsen, og hans kjente sang «Vålerenga kjerke» er skrevet som en hyllest til faren.[6][9] Trygve Ingebretsen og VIF-laget på hans tid (med spillere som Henry «Tippen» Johansen og Birger «Tuben» Sørensen) hylles også i Ingebretsen-sangen «Fra Store Stå på Bislett» (1995).

ReferanserRediger

  1. ^ Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Oslo: Skiforlaget - Erling Ranheim. 1956. s. 560. 
  2. ^ «Da Vålerenga kjerke fikk himmeln sjøl til tak» (pdf). Mer gammelt enn nytt. Vålerenga historielag (4/2013). 
  3. ^ «Eldste spreking: Første trimløp på 50 år». Dagbladet, 6. juni 1977.
  4. ^ a b Vålerengens idrettsforening gjennom 50 år. Oslo: Foreningen. 1963. s. 2, 205–206. 
  5. ^ Johansen, Viggo (1983). Vål'enga i våre hjerter. Oslo: Grøndahl. s. 41. ISBN 8250406494. 
  6. ^ a b «- Stolt når Klanen synger». Aftenposten. 30. september 2005. Besøkt 28. mars 2018. 
  7. ^ «Savnet». Dagbladet, 16. august 1990.
  8. ^ «Hovedsaken». Dagbladet Magasinet, 16. mai 2015.
  9. ^ Nome, Petter; Andersen, Rune og Bredesen, Dag H. (1997). Vi er Vål'enga. Cappelen. s. 41.