Truid Ulfstand

(Omdirigert fra «Truid Gregersen Ulfstand»)

Truid Gregersen Ulfstand (født 1487, død 16. november 1545) var en dansk adelsmann, godseier og riksråd.[4] Han var aktiv i Norge på 1500-tallet, i tiden da landet kom i realunion med Danmark.

Truid Ulfstand
Født1487[1]Rediger på Wikidata
Død16. nov. 1545[2]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseGodseier Rediger på Wikidata
EktefelleGørvel Fadersdatter (Sparre) (1534–)[1]
SøskenHolger Gregersen Ulfstand
BarnGregers Truidsen Ulfstand
Jens Truidsen Ulfstand
Niels Truidsen Ulfstand
NasjonalitetDanmark
Truid Ulfstands gravsten med familievåpen fra foreldre og hustruer. På stenen leses: «her ligger begrauit oc salig wader truidor grerson wlstand ridd aff torop so døde an dm met tw.s ... kiere frwer ano d ni md ...» [3] Lund domkirkes krypt

Riksråd rediger

Han var sønn av lensmann Gregers Jepsen til Torup og Else Torbernsdatter Bille, og dermed bror av Holger Gregersen Ulfstand. Truid arvet av sin far godset Torup i Skåne. Omkring 1520 ble han gift med Ide Brock; de hadde 4 sønner og 3 døtre. I 1522 ble han forlenet med Varberg slott, som han beholdt til sin død. Han ble opptatt i Riksrådet ved Frederik IIs tronbestigning, og slått til ridder ved kroningen 1524.

I Norge rediger

I 1531 deltok han i forhandlingene om Christian IIs skjebne i Kjøbenhavn, før han sammen med Claus Bille ble sendt til Norge for å bringe landet under kong Frederik. I Oslo holdt de ting med landets innbyggere og fikk stormennene til å anerkjenne kongen. Senere drog de til Trondheim, hvor de kom til forlik med erkebiskopen.

Truids første hustru var død i 1531 eller 1532. Under et opphold i Stockholm 1534 giftet han seg igjen med en ung enke, Gjørvel Fadersdatter (Sparre). Han begav seg deretter til Malmø, hvor han kom til å bli holdt i fangenskap i 9 uker under Jørgen Kocks opprør. Han slapp fri ved å anerkjenne Grev Kristoffer som sin herre 10. august.

Varberg rediger

Nå sendte kong Gustav en hær mot Halland, som fra 10. november beleiret Varberg. Truid forsvarte slottet inntil hans fetter Claus Bille fikk i stand en våpenhvile, mot at Truid erklærte seg nøytral.

Etter at den skånske adelen gikk over til svenskene, ble Marcus Meyer sendt til Truid på Varberg. Meyer inngikk en hemmelig overenskomst med byens innbyggere om å overrumple slottet. Dette lyktes 12. mars 1535; Truid slapp selv bort, men hans hustru og barn ble tilbake som fanger. Han gikk nå åpent over til hertug Christian, og samlet en liten hær som lot Varberg beleire. Ved pinse 1536 sendte Christian unnsetning; Marcus Meyer måtte overgi seg og ble halshugget 17. august ved Helsingør.

1537 ble Truid igjen sendt til Norge, denne gang for å bringe landet under kong Christian. Etter å ha vært i Trondheim drog han ned til Hamar, hvor han tvang biskop Mogens til å avstå bispedømmet og bispegården. En ny reise i Norge ble foretatt 1539.

Han døde på Torup 16. november 1545 og er begravet i Lund domkirke i Skåne.[3]

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Truid Gregersen Ulfstand, Store norske leksikon-ID Truid_Gregersen_Ulfstand[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Nylander, Marcus: Gravstenar i Lunds domkyrkas krypta, Lunds domkyrkoförsamling, 2006
  4. ^ Truid Gregersen Ulfstand, Store norske leksikon. Besøkt 11. okt. 2014