Wikipedia

Edvard Grieg Museum Troldhaugen

museum i det som var hjemmet til Edvard og Nina Grieg
(Omdirigert fra «Trollhaugen»)

Troldhaugen, fra 2013 til 2022 Edvard Grieg Museum Troldhaugen[1], er et museum som inngår i KODE Kunstmuseer og komponisthjem. Troldhaugen ble bygget som Edvard og Nina Griegs hjem i 1885. Troldhaugen ligger i Troldhaugveien 65 på Hop i Fana bydel i Bergen. Bygningen ligger vakkert plassert på en høyde ved Nordåsvannet. Museet omfatter Griegs villa Troldhaugen fra 1885, Komponisthytten, Edvard og Nina Griegs gravsted, kammermusikksalen Troldsalen fra 1985, og et museumsbygg fra 1995.

Edvard Grieg Museum Troldhaugen
Kart
Troldhaugen
60°19′11″N 5°19′46″Ø
Nettstedhttps://www.kodebergen.no/museene/troldhaugen
Edvard Grieg Museum Troldhaugen på Commons

Bygningen rediger

Video av Troldhaugen sett fra drone

Troldhaugen var hjemmet til Edvard Grieg fra april 1885 til han døde i 1907. Grieg bodde på Troldhaugen med sin kone, Nina Hagerup når han var hjemme i Norge, for det meste om somrene. Troldhaugen er et av meget få gravsteder på privat grunn i Norge[2], da asken etter ekteparet ligger i en grav inne i fjellet nede ved stranden på eiendommen.

Edvard Grieg kalte selv bygningen «mitt beste opus hittil», selv om den ble tegnet av hans fetter, arkitekten Schak August Steenberg Bull. Bygningen er tegnet i historisme. Den er en typisk trevilla fra det 19. århundre med panoramatårn og en stor veranda. Uvanlig for den tiden var de store vinduene, som Grieg ønsket for å få mye lys og luft inn i huset. Dette medførte at boligen var kald om vinteren, men på denne årstiden var ekteparet allikevel som oftest ute og reiste.

Det var Nina Grieg som foreslo navnet Troldhaugen, fordi huset ligger på haugen ved siden av Trolddalen.

I 1921 tegnet arkitekt Ole Landmark en ny bolig på Troldhaugen etter oppdrag av Einar Grieg, sønn av Edvard Griegs nevø, konsul Joachim Grieg. Landmarks forslag, som var i mur og minnet om baroniet i Rosendal, forutsatte riving av Edvard Griegs Troldhaugen, men i stedet ble dette donert til Fana kommune av Joachim Grieg. Fra 1928 ble det museum, men Landmarks tegninger til det nye Troldhaugen er oppbevart hos Bergen byarkiv.[3]

Komponisthytten rediger

Grieg var ikke fornøyd med arbeidsroen i villaen, der det stadig var besøk og støy fra kjøkkenet. I 1891 fikk han derfor oppført en liten hytte nede ved, og med utsikt over, Nordåsvannet, hvor han kunne få arbeide i fred. Hytten er innredet med en skrivepult, vedfyringsovn, divan, gyngestol, bokhyller og et Brødrene Hals-piano.

På stolen foran pianoet brukte den 152 centimeter lange Grieg en tykk bok for å nå opp til klaviaturet. Boken var Beethovens 32 sonater i Ignaz Moscheles', Griegs lærer i Leipzig, utgave.

Museum rediger

Selve kunstnerhjemmet med tilhørende komponisthytte ble åpnet som museum i 1928.

I 1985 ble det oppført en egen konsertsal, Troldsalen, tegnet av Peter Helland-Hansen og Sverre Lied. I 1995 fikk man også et eget museumsbygg, tegnet av arkitektgruppen Cubus, med en fast utstilling om Edvard Griegs liv og musikk, samt butikk og restaurant. Museet har hvert år siden 1972 delt ut Griegprisen til en norsk musiker eller musikkforsker. Troldhaugen har siden 2006 vært en del av det som i dag er KODE Kunstmuseer og komponisthjem. Med daglige konserter i juni, juli og august samt matinéekonserter hver søndag i september, driver museet en utstrakt konsertvirksomhet. Festspillene i Bergen arrangerer konserter både i Troldsalen og inne i selve villaen.

Huskomponist rediger

Fra og med 2021 engasjerer KODE årlig en «huskomponist» til å skape et musikkstykke for og i de tre komponisthjemmene som hører inn under KODE.[4] Publikum får muligheten til å følge verket i sanntid, og det hele avsluttes med en urfremføring i Troldsalen. Følgende huskomponister har (per 2024) vært engasjert:

Direktører rediger

 
Edvard Grieg var den syvende personen som ble kremert i Norge og hans urne står i dag i fjellet under Troldhaugen

Christian Grøvlen er fra 2020 direktør for KODEs komponisthjem Troldhaugen, Siljustøl og Lysøen

Tidligere intendanter/direktører:

Referanser rediger

  1. ^ «Snur etter ti år: – Bergen er vel ikke en by som er veldig god på endring». www.bt.no. 22. desember 2022. Besøkt 8. april 2024. «Onsdag endret Kode navn på museumsbyggene sine. Etter rundt ti år som «Kode 1, 2, 3 og 4» har de fått tilbake sine gamle navn: | Kode 1 blir Permanenten | Kode 2 blir Stenersen | Kode 3 blir Rasmus Meyer | Kode 4 blir Lysverket | I tillegg til museumsbyggenes navneendring, får komponisthjemmene også kortere navn: Edvard Grieg Museum Troldhaugen blir fra nå bare hetende Troldhaugen, mens Ole Bull Museum Lysøen blir Lysøen. Harald Sæverud Museum Siljustøl blir fra nå av bare Siljustøl.» 
  2. ^ «Troldhaugen | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 26. mai 2021. 
  3. ^ Bergen byarkiv[død lenke]
  4. ^ a b c «Årets huskomponist». Kode (norsk). 30. oktober 2022. Besøkt 8. april 2024. «Huskomponisten for 2024 er Andreas Gundersen (f. 1993). [---] Prosjektet startet første gang i 2021 og hver komponist har sin egen vri på hvordan de ønsker å forme sin tid ved Kode. Andreas Gundersen er fjerde huskomponist i rekken siden prosjektet startet. | Tidligere huskomponister ved Kode er Wolfgang Plagge (2021), Rebecka Sofia Ahvenniemi (2022) og Ørjan Matre (2023).» 
  5. ^ «Wolfgang Plagge huskomponist på Troldhaugen». Klassisk Musikk. 2021. Besøkt 8. april 2024. 
  6. ^ «Etterlengtet støvtørking på Troldhaugen». www.bt.no. 5. november 2022. Besøkt 8. april 2024. «I fjor lanserte komponisthjemmene ved Kode et nytt, årlig prosjekt, der en såkalt «huskomponist» får et verk urfremført på Troldhaugen. Årets komponist, Rebecka Sofia Ahvenniemi, er født og oppvokst i Finland, og kom til Bergen for å studere komposisjon ved Griegakademiet.» 

Litteratur rediger

  • Nordhagen, Per Jonas: Bergen Guide & Handbook, Bergensia-forlaget 1992, s. 191–194, ISBN 82-91104-01-8

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edvard_Grieg_Museum_Troldhaugen&oldid=24384037»