Tristan da Cunha-ekspedisjonen

Tristan da Cunha-ekspedisjonen 1937-38 gikk til Tristan da Cunha med flere tverrfaglige formål. Sporen til turen var da Botanisk Institutt i 1933 mottok fra Lars Christensen tjueto planter, hvorav tre ukjente. Hvalkokeriene «Solglimt» og «Thorshammer» reiste med 100 tonn utstyr fra Sandefjord 7. oktober 1937, var innom Cape Town og ankom øya 7. desember. Turen var over 23. april 1938. Den var finansiert av Nansenfondet, Det videnskapelige Forskningsfond, A/S Norsk Varekrigsforsikringsfond, Den norske tannlegeforening, legater, firmaer (blant annet sjokoladefabrikken Freia) og private.[1] Ekspedisjonens beskytter var kronprins Olav.

Det er langt til Tristan da Cunha, som ble kalt «den ensomme øy».

Resultater[2] rediger

  • De kunne ikke bekrefte Alfred Wegeners hypotese om kontinental-forskyvninger
  • Øya er en vulkan og ikke hverken en løsrevet del av et kontinent eller Atlantis
  • Oppmålinger ble grunnlag for kart
  • Nest høyeste topp er gitt navnet Mount Olav etter kronprins Olav
  • Samlet rundt 4 000 planter, moser, lav
  • Fant 97 nye dyrearter og 150 nye plantearter
  • Fant verdens minste ikke-flyvende fugl tristanriksen (Atlantisia rogersi) samt den antatt utdødde tristantrost (Nesocichla eremita)
  • Fant ut at tristanittenes sykdomsfrihet og gode tannhelse godt kunne skyldes dietten (fugleegg, potet og fisk) samt puss i saltvann
  • Publikasjon av 55 vitenskapelige artikler
  • Egen frimerke-serie utgitt i 1987

Deltakere rediger

Litteratur rediger

  • Erling Christophersen (1938). Tristan da Cunha, den ensomme øy (norsk). Aschehoug. 
  • Egil Baardseth (1941). The marine algae of Tristan da Cunha, Results of the Norwegian Scientific Expedition to Tristan da Cunha 1937–1938 (engelsk). Det Norske Videnskaps-Akademi. 
  • Allan B. Crawford (1941). I Went to Tristan. Hodder and Stoughton Ltd. 
  • Yngvar Hagen (1952). Birds of Tristan da Cunha, Results of the Norwegian Scientific Expedition to Tristan da Cunha 1937–1938 (avhandling for graden dr.philos.). Universitetet i Oslo. 

Referanser rediger