Wikipedia

Triangle of Sadness

film fra 2022

Triangle of Sadness er en satirisk komediefilm fra 2022 skrevet og regissert av svenske Ruben Östlund.[15] Filmen består av tre deler som foregår henholdsvis i moteverdenen, på en luksusyacht og på en øde øy.[16] Charlbi Dean spiller en av hovedrollene, og filmen var den siste hun medvirket i før hun døde.[17]

Triangle of Sadness
Generell informasjon
GenreDramafilm,[1] filmkomedie[1]
Utgivelsesår2022
NasjonalitetSverige, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Danmark, USA, Hellas, Tyrkia
Lengde149 min.[2]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiRuben Östlund[3] Rediger dette på Wikidata
ManusRuben Östlund[3] Rediger dette på Wikidata
Inspirert avPovest o tom, kak odin muzjik dvukh generalov prokormil, marxisme Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Erik Hemmendorff, Philippe Bober
FotoFredrik Wenzel Rediger dette på Wikidata
KlippMikel Cee Karlsson,[4] Ruben Östlund[4] Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeHarris Dickinson,[3] Charlbi Dean,[3] Woody Harrelson,[5] Zlatko Burić, Sunnyi Melles, Iris Berben,[5] Henrik Dorsin, Oliver Ford Davies, Dolly de Leon, Vicki Berlin, Amanda Walker, Malte Gårdinger,[5] Jean-Christophe Folly,[4] Arvin Kananian,[4] Camilla Läckberg,[4] Mia Benson,[4] Carolina Gynning[4] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapFilm i Väst,[6] BBC Film,[6] 30West,[6] Coproduction Office,[6] Sveriges Television,[6] ZDF,[6] Arte France Cinéma,[6] Tyrkias radio- og fjernsynsselskap,[6] Nordisk Film,[6] Canal+,[6] Ciné+[6] Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)BAC Films (Frankrike)[7]
Svensk Filmindustri
Curzon Artificial Eye
Neon
Vertigo Média (Ungarn)[8]
Budsjett12 500 000 euro[1] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)21. mai 2022 (utgivelsessted: Filmfestivalen i Cannes)[9]
28. september 2022 (utgivelsessted: Frankrike)[7]
7. oktober 2022 (distribusjonsmåte: limited release, utgivelsessted: Sverige, USA, Canada)[9]
13. oktober 2022 (utgivelsessted: Tyskland)[10][9]
6. oktober 2022 (utgivelsessted: Ungarn)[8]
Utmerkelser
7 oppføringer
Gullpalmen (2022) (tema for: Filmfestivalen i Cannes 2022)[11]
Den europeiske filmprisen for beste film (2022) (vinner: Ruben Östlund, Erik Hemmendorff, Philippe Bober, tema for: 35th European Film Awards)[12]
Den europeiske filmprisen for beste regissør (2022) (vinner: Ruben Östlund, tema for: 35th European Film Awards)[12]
Den europeiske filmprisen for beste skuespiller (2022) (vinner: Zlatko Burić, tema for: 35th European Film Awards)[12]
Den europeiske filmprisen for beste manus (2022) (vinner: Ruben Östlund, tema for: 35th European Film Awards)[12]
Guldbaggen for beste film (2022)[13]
Robertprisen for årets engelskspråklige film (2023)[14]
Eksterne lenker
IMDb

Filmen hadde premiere under filmfestivalen i Cannes i mai 2022 hvor den vant Gullpalmen.[15] Den vant seks priser utdelingen av den svenske Guldbagge-prisen 2023, ble nominert til tre priser under den 95. Oscar-utdelingen og til Amandaprisen 2023 i klassen beste utenlandske kinofilm.[18][19][20]

Handling

rediger

Carl, en modell, er kjæreste med Yaya, en annen modell og influenser. Hun forventer at han skal betale for måltider og andre utgifter, selv om hun tjener mer enn ham. De krangler ofte på grunn av penger og kjønnsroller. Yaya innrømmer at hun er kjæreste med Carl bare fordi dette ser bedre ut på sosiale medier, men at hun egentlig ikke er forelsket i ham. Carl og Yaya blir invitert på et luksuscruise om bord på en superyacht i bytte mot å promotere dette på sosiale medier. Blant de velstående gjestene er den russiske oligarken Dimitry og hans kone Vera. Det eldre ekteparet Clementine og Winston, som har tjent sin formue på å produsere granater og andre våpen, er også blant gjestene. En av gjestene er Therese, en tysk kvinne som sitter i rullestol etter et hjerneslag og som bare er i stand til å snakke en enkelt setning på tysk, «in den Wolken» (i skyene); dette uttrykket gjentas en rekke ganger gjennom filmen og kan sees som symboltungt i lys av handlingen. Jarmo, en ensom teknologimillionær som flørter med Yaya. Gjestene koser seg på yachten, og de får alle deres behov og innfall tatt hånd om av mannskapet og deres leder Paula. Hun krever at mannskapet skal adlyde alle gjestenes absurde forespørsler.

I mellomtiden tilbringer skipets kaptein, Thomas Smith, det meste av tiden beruset i lugaren sin. Under en storm får flere gjester veldig sjøsyke, kaster opp eller får diaré – muligens på grunn av maten – og det bryter ut panikk. Flere gjester blir skadet når stormen forårsaker skader på skipet, kloakkanlegget flommer over, og elektrisiteten forsvinner. Neste morgen blir de angrepet av sjørøvere, som dreper Clementine og Winston med en granat og senker yachten. En liten gruppe overlevende bestående av Carl, Yaya, Dimitry, Therese, Paula, Jarmo, skipsmekaniker Nelson (som Dimitry anklager for å være en sjørøver) og rengjøringskvinnen Abigail – omtalt av Paula som toalettansvarlig – klarer å komme seg til en øy.

Til å begynne med fortsetter Paula å beordre Abigail til å betjene de gjenværende cruisegjestene. Det blir snart klart at Abigail er den flinkeste av dem til å overleve. Hun kan blant annet få tak i fisk og lage bål. Hun tar derfor over kommandoen ved å holde tilbake mat. Hun får sin egen private seng på en livbåt, og hun tvinger Carl inn i et seksuelt forhold ved å gi ham mat i bytte mot seksuelle tjenester. Jarmo dreper et esel for å skaffe mat, ved å drepe eselet med en stein. De oppdager etter hvert at de faktisk har strandet i nærheten av et hotell.

Skuespillere

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Jean-David Blanc (på fr), AlloCiné, Allociné film-ID 256851, Wikidata Q31165, https://www.allocine.fr/ 
  2. ^ «Triangle of Sadness | Apple TV». Besøkt 13. desember 2022. 
  3. ^ a b c d «Triangle of Sadness (2022) - IMDb». Besøkt 13. desember 2022. 
  4. ^ a b c d e f g (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  5. ^ a b c «Triangle of Sadness Reviews - Metacritic». Besøkt 13. desember 2022. 
  6. ^ a b c d e f g h i j k https://medias.unifrance.org/medias/155/209/250267/presse/sans-filtre-dossier-de-presse-francais.pdf; besøksdato: 13. august 2022; side(r): 3.
  7. ^ a b AlloCiné, Allociné film-ID 256851, besøkt 13. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Terjesztésre kerülő filmalkotások és artfilmek nyilvántartása, besøkt 18. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 4. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Unifrance, Unifrance film-ID 50926, besøkt 13. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.festival-cannes.com, besøkt 13. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d europeanfilmawards.eu, «These are the Winners of the European Film Awards 2022», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 12. desember 2022, besøkt 27. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Guldbaggen.se, «Bästa film 2022: Triangle of Sadness / Producenter: Erik Hemmendorff, Philippe Bober», besøkt 1. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Robertprisen.dk, «Robert 2023: Årets engelsksprogede film: Triangle of Sadness», besøkt 1. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b «Nordens fremste filmsatiriker er tilbake i «Triangle of Sadness»». aftenposten.no. 30. mai 2022. Besøkt 7. august 2023. 
  16. ^ «Filmanmeldelse «Triangle Of Sadness»: Kastrert klassekamp». vg.no. 13. oktober 2022. Besøkt 7. august 2023. 
  17. ^ «Triangle of Sadness». p3.no. 21. mai 2022. Besøkt 7. august 2023. 
  18. ^ «Prisdryss til Ruben Östlund under Guldbagge-utdelingen». nettavisen.no. 23. januar 2023. Besøkt 7. august 2023. 
  19. ^ «Ruben Östlund om å prøve å vinne Oscar: − Som en presidentvalgkampanje». vg.no. 9. mars 2023. Besøkt 7. august 2023. 
  20. ^ ««La elva leve» nominert til åtte Amandapriser». nrk.no. 14. juni 2023. Besøkt 7. august 2023. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Triangle_of_Sadness&oldid=24635076»