Tremissis

Tremissis eller tremis, (Greek: τριμίσιον, trimision), var en liten romersk gullmynt som ble benyttet i senantikken. Tremissis betyr «en tredjedel» og verdien på mynten var fastsatt til en tredjedels solidus; en gullmynt som veide ca. 4,5 gram. Navnet er analogt med myntenheten semissis som tilsvarte en halv solidus.

Tremissis fra Konstantinopel, preget under keiser Zenons andre styre (476-491).
Frankisk gull-tremissis med kristent kors, myntet i Dorestad (Nederland), 7. århundre.

Mynten ble introdusert av keiser Teodosius den store i 380-årene. Den veide 8 siliqua, ekvivalent til 1,52 gram.[1]

De romerske tremisser ble regelmessig myntet i Østromerriket fram til regjeringstiden til keiser Leo III (regjerte 717-741), men etter dette bare sjeldent og sannsynligvis bare for seremoniell bruk. Etter keiser Basileios I (regjerte 867-886) ble den ikke produsert, men den fortsatte å sirkulere i noen grad.

Utenfor Romerriket ble den myntet av angelsakserne, burgunderne, frankerne, friserne, langobardene, østgoterne, sveberne og vestgoterne fra det 5. til det 8. århundre.[2]

I frankiske kilder kalles tremissis ofte «triens» som også betyr en tredjedel. Dette refererte opprinnelig til en tredjedel av mynten as. Historikeren og biskopen Gregorius av Tours kaller mynten «trians» eller «treans». I gammelhøytysk er formen «dremise» funnet. På fransk er også formen «tiers» eller «tiers de sou» (tredjedel av solidus) brukt.[3]

ReferanserRediger

KilderRediger

  • Alexander Kazhdan (1991). The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press. 
  • Robert E. Bjork (2010). The Oxford Dictionary of the Middle Ages. Oxford University Press. 
  • Philip Grierson og Mark Blackburn (1986). Medieval European Coinage: Volume 1, The Early Middle Ages (5th–10th Centuries). Cambridge University Press. 

Eksterne lenkerRediger