Trekeiserforbundet var en allianse mellom Det tyske keiserrike, Det russiske keiserdømmet og Østerrike-Ungarn fra 1873 til 1887.

Fra venstre: Frans Joseph I., vilhelm I. og Aleksander II. den 22. oktober 1873 på Schloss Schönbrunn

Bakgrunn rediger

Rikskansler Otto von Bismarck tok full styring med tysk utenrikspolitikk fra 1870 og til han fikk avskjed i 1890. Hans mål var et fredfullt Europa, basert på maktbalanse. Bismarck fryktet at en fiendtlig kombinasjon av Østerrike-Ungarn, Frankrike og Russland ville ødelegge Tyskland. Hvis to av de var alliert ville den tredje bare alliere seg med Tyskland om det gikk med på omfattende krav. Løsningen var å alliere seg med to av de tre. I 1873 sto han bak dannelsen av trekeiserforbundet, en allianse mellom keiseren i Tyskland, tsaren i Russland og keiseren i Østerrike-Ungarn. Sammen kontrollerte de Øst-Europa og holdt opprørske etniske grupper som polakkene nede. Avtalen siktet mot å nøytralisere rivaliseringen mellom Tysklands to naboer med en avtale om deres respektive interesseområder på Balkan og å isolere Frankrike, Tysklands hovedfiende. Balkan viste seg som et problemområde, og Bismarcks løsning var å gi Østerrike-Ungarn dominans i den vestlige delen og Russland i den østlige.[1]

Det første trekeiserforbundet var i funksjon fra 1873 til 1875. Et nytt ble etablert i 1881 og varte i tre år. Det ble fornyet i 1884, men opphørte i 1887. Begge alliansene endte grunnet store interessemotsetninger mellom Østerrike-Ungarn og Russland på Balkan. Den andre avtalen sørget for at ingen territoriale endringer skulle finne sted på Balkan uten forutgående godkjennelse og at Østerrike-Ungarn kunne annektere Bosnia og Hercegovina når det måtte ønske. I tilfelle krig mellom en av partene og en stormakt som ikke var del av avtalen skulle de to andre forholde seg vennligsinnet nøytrale.

Bismarck lyktes for en tid å beholde båndet til Russland med en avtale i 1887. Etter han fikk avskjed ble ikke denne avtalen fornyet og en fransk-russisk allianse ble etablert.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Raymond James Sontag, European Diplomatic History: 1871–1932 (1933) s. 3–58
  2. ^ "Dreikaiserbund". Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online. Encyclopædia Britannica Inc., 2016. Web. 10 Feb. 2016 <https://www.britannica.com/event/Dreikaiserbund>.

Kilder rediger

  • Gildea, Robert (2003). Barricades and Borders: Europe 1800–1914. Oxford University Press. s. 237. ISBN 0-19-925300-5
  • Goriainov, Serge. «The End of the Alliance of the Emperors», The American Historical Review, (1918) 23#2 s. 324–29. i JSTOR
  • Langer, William. European Alliances and Alignments 1870–1890 (2. utgave 1950), s. 197–212
  • Meyendorff, A. «Conversations of Gorkachov with Andrassy and Bismarck in 1872», The Slavonic and East European Review (1929) 8#23 s. 400–08. i JSTOR
  • Schroeder, Paul W. «Quantitative Studies in the Balance of Power: An Historian's Reaction», The Journal of Conflict Resolution (1977) 21#1 s. 3–22. i JSTOR
  • Taylor, A.J.P. The Struggle for Mastery in Europe 1848–1918 (1954)

Eksterne lenker rediger