Traveling Wilburys

engelsk-amerikansk supergruppe

The Traveling Wilburys var en såkalt supergruppe bestående av George Harrison, Jeff Lynne, Roy Orbison, Tom Petty og Bob Dylan.[2] Bandet spilte inn to album i løpet av de årene de var sammen.

Traveling Wilburys
UtmerkelserGrammy Award for Best Rock Performance by a Duo or Group with Vocal (1990) (for: Traveling Wilburys Vol. 1)[1]
OpphavMalibu
Periode19881990
SjangerFolkrock, rock
Aktive år19881990
PlateselskapWilbury/Warner Bros.
NettstedOffisiell nettside
Tidligere medlemmer
George Harrison
Jeff Lynne
Bob Dylan
Tom Petty
Roy Orbison

«Wilburys» var slang utviklet av Harrison og Lynne under innspillingen av Harrisons album Cloud Nine som en referanse for makkverk eller lignende som man kunne kvitte seg med under miksingen: «Vi gravlegger dem i miksen!».[2][3] Uttrykket ble også brukt da hele gruppen var sammen. Harrison foreslo «The Trembling Wilburys» som gruppens navn, Lynne kom opp med endringen «Traveling», og dette ble godtatt av de andre. Både personnavnene og historiene foruten ikonografien rundt er en bevisst lek med rockemyter.

Historie rediger

1988–1990 rediger

Opptakten til bandet skjedde en gang Roy Orbison, George Harrison og Jeff Lynne var på besøk i Bob Dylans hjemmestudio i Malibu, California for å spille inn en låt som skulle bli B-siden på George Harrisons sang «This Is Love». Tom Petty ble med da Harrison fant ut at han hadde glemt gitaren sin hjemme hos ham.[trenger referanse] Bandet fant til slutt ut at sangen som de hadde produsert, «Handle with Care», var for god for å være kun en singelfyller.

De var gamle venner, og da de oppdaget hvor morsomt det var å jobbe sammen, bestemte de seg for å lage et helt album sammen under forskjellige pseudonymer, der alle var «sønner» av Charles Truscott Wilbury Sr. og halvbrødre. Traveling Wilburys Vol. 1 ble skrevet av alle medlemmene og innspilt i løpet av en tidagers periode, ettersom Dylan hadde planlagt en turne i mai måned. Albumet ble utgitt 18. oktober. Det ble senere rangert som nummer 70 i magasinet Rolling Stones liste over de 100 beste albumene som ble utgitt på 1980-tallet, og det ble nominert for en Grammy for «Årets album» i 1990.

Roy Orbison døde den 6. desember 1988 etter et hjerteinfarkt, og planene om et nytt album med samme besetning kunne ikke gjennomføres. De øvrige medlemmene av bandet fortsatte. Som en hyllest til Orbison, i videoen til «End of the Line» viser de gitaren hans i en gyngestol etterfulgt av et bilde av ham på det punktet i sangen hvor Orbison synger.

The Traveling Wilburys bidro med tittelsangen, «Nobody's Child», til «Romanian Angel Appeal benefit»-album Nobody's Child: Romanian Angel Appeal, utgitt 24. juli 1990. Et nytt album ble utgitt 30. oktober 1990. Det var titulert under navnet Traveling Wilburys Vol. 3, selv om det var bandets andre album. Dette albumet hadde relativt mindre suksess enn det første albumet. Harrison sa en gang i et intervju med MTV at bandet hadde håndskrevet materiale for et Vol 2, men materialet var blitt stjålet før utgivelsen. En annen grunn for fraværet av Vol. 2 er Tom Pettys album fra 1989, Full Moon Fever. Albumet hadde George Harrison, Roy Orbison og Jeff Lynne. Dette gjorde det til et mulig Wilburys-album. Den «offisielle» historien (fra perspektivet av den fiktive Wilbury-familien) er at Vol. 3 var skrevet og fremført av et annet sett med Wilburyene (derfor de forskjellige Wilbury-navnene), og at det er årsaken til at de hoppet over Vol. 2 slik at den tittelen kunne brukes hvis det originale bandet noen gang gjenforenes. Dette var en siste hyllest til Orbison. Det vil si at det opprinnelige bandet aldri kunne gjenforenes.[4]

2007 rediger

Sent på 1990-tallet og tidlig i 2000 var de to Traveling Wilburys-albumene vanskelige å få tak i. Harrison, som hadde de fleste rettighetene til bandet, døde i 2001, og etter hans død tok det flere år før musikken ble gitt ut på nytt. I juni 2007 ble de to albumene gjenutgitt som The Traveling Wilburys Collection, en samling som inkluderte begge albumene på CD (med bonusspor) og en DVD med en 24 minutters dokumentar om bandet og en samling med musikkvideoer.

Boksen ble utgitt i tre utgaver:

  • Standardutgaven med begge CD-ene og DVD-en i en dobbel digipak med en 16-siders booklet.
  • En såkalt «deluxe»-boks med begge CD-ene og DVD-en, et mer omfattende 40-siders hefte, postkort av musikerne og andre fotografier.
  • En «deluxe»-boks med begge albumene på vinyl ble også utgitt, men denne versjonen hadde ikke med DVD-en. Isteden lå det med en 12" med sjeldne versjoner av sangene.

iTunes-butikken har siden kommet med en digital versjon av begge albumene, dokumentaren og videoene.

Utgivelsen overrasket mange da den debuterte på førsteplass på de britiske listene[5], United World Chart, australske lister[6], Amazons forhåndbestillingsliste og salgsliste og iTunes. Samlingen solgte 500 000 eksemplarer globalt i løpet av de tre første ukene og fortsatte på UK topp 5 i syv uker etter utgivelsen.

Konserter rediger

Traveling Wilburys holdt aldri konserter. I oktober 1992 (under jubileumskonserten for Dylan i New York) sto Bob Dylan, George Harrison, Tom Petty og Jim Keltner på samme scene, men spilte da ingen Wilburys-sanger. Det nærmeste man har kommet en gjenforening er Concert for George den 29. november 2002: På scenen sto da Tom Petty, Jeff Lynne, Dhani Harrison (Harrisons sønn) og Jim Keltner som spilte «Handle With Care» til ære for avdøde George Harrison. Tom Petty har i senere tid inkludert «Handle With Care» i sitt eget konsertrepertoar. I 1997 fremførte George Harrison «If You Belonged To Me» (fra Vol. 3) i et VH1-program.

Medlemmer rediger

The Traveling Wilburys på Volume 1 var:

The Traveling Wilburys på Volume 3 var

Ytterligere musikere på 2007-samlingen var:

Jim Keltner, kjent studiotrommeslager og perkusjonist, var ikke kreditert på Vol. 1 eller Vol. 3, men dukket opp i noen av musikkvideoene. I DVD-en fra 2007 har han fått kallenavnet «Buster Sidebury». I tillegg er Ayrton Wilbury, et pseudonym for Dhani Harrison kreditert på de uutgitte sangene «Maxine» og «Like A Ship». Førstegitaren på sangen «She's My Baby» (fra Vol. 3) ble spilt av bluesgitaristen Gary Moore.

Diskografi rediger

Album rediger

År Album Listeplassering[7][8][9] Sertifikasjoner Plateselskap
USA Storbritannia US[10] Canada[11]
1988 Traveling Wilburys Vol. 1 3 16 3x Multi-Platinum 6x Platinum Wilbury Records
1990 Traveling Wilburys Vol. 3 11 14 Platinum Platinum
2007 The Traveling Wilburys Collection 9 1 Gull

Singler rediger

År Tittel Liste Plassering[12][13][8][9] Album
US Pop US
Rock
US
AC
UK
Singles
1988 «Handle with Care» 45 2 30 21 Traveling Wilburys Vol. 1
♦ «Last Night» 5
1989 ♦ «Tweeter and the Monkey Man» 41
«End of the Line» 63 2 28 52
♦ «Heading for the Light» 7
1990 «Nobody's Child» 44 Nobody's Child: Romanian Angel Appeal
«She's My Baby» 2 79 Traveling Wilburys Vol. 3
♦ «Inside Out» 16
1991 «Wilbury Twist» 46

«—» viser singler som ikke kom på noen liste eller var ikke gitt ut i det landet.

«♦» viser albumspor som kom på listene, men ikke kommersielt utgitt som singel.

Vanlige bootlegs rediger

  • Traveling Wilburys Vol. 2 (1989 demoer og forlengede sanger fra Vol. 1) Merk at Full Moon Fever er ofte feilaktig, men forståelig beskrevet og reklamert som Vol. 2.
  • Traveling Wilburys Vol. 4 (1990 out-takes fra Vol. 3)
  • Rare Studio Sessions

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger