Traveling Wilburys
The Traveling Wilburys var en såkalt supergruppe bestående av George Harrison, Jeff Lynne, Roy Orbison, Tom Petty og Bob Dylan.[2] Bandet spilte inn to album i løpet av de årene de var sammen.
| Traveling Wilburys | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utmerkelser | Grammy Award for Best Rock Performance by a Duo or Group with Vocal (1990)[1] |
||
| Opphav | Malibu | ||
| Periode | 1988–1990 | ||
| Sjanger | Folkrock, rock | ||
| Aktive år | 1988– | ||
| Plateselskap | Wilbury/Warner Bros. | ||
| Nettsted | Offisiell nettside | ||
| Tidligere medlemmer | |||
| George Harrison Jeff Lynne Bob Dylan Tom Petty Roy Orbison | |||
«Wilburys» var slang utviklet av Harrison og Lynne under innspillingen av Harrisons album Cloud Nine som en referanse for makkverk eller lignende som man kunne kvitte seg med under miksingen: «Vi gravlegger dem i miksen!».[2][3] Uttrykket ble også brukt da hele gruppen var sammen. Harrison foreslo «The Trembling Wilburys» som gruppens navn, Lynne kom opp med endringen «Traveling», noe som ble godtatt av gruppen. Både personnavnene og historiene foruten ikonografien rundt er en bevisst lek med rockemyter.
HistorieRediger
1988-1990
Det startet med et måltid mellom Roy Orbison, George Harrison og Jeff Lynne. Gruppen kom sammen i Bob Dylans hjemmestudio i Malibu, California for å spille inn en låt som skulle bli B-siden på George Harrisons sang «This Is Love». Tom Petty ble med da Harrison fant ut at han hadde glemt sin gitar hjemme hos ham.[trenger referanse] Bandet fant til slutt ut at sangen som de hadde produsert, «Handle with Care», var for god for å være kun en singelfyller.
Som gamle venner oppdaget de hvor morsomt det var å jobbe med hverandre slik at de bestemte seg for å lage et helt album sammen under forskjellige pseudonymer, alle «sønner» av Charles Truscott Wilbury Sr. og halvbrødre. Traveling Wilburys Vol. 1 ble skrevet av alle medlemmene og innspilt i en tidagers periode ettersom Dylan hadde planlagt en turne i mai måned. Albumet ble utgitt 18. oktober. Det var rangert som nummer 70 i magasinet Rolling Stones liste over de 100 største albumene gjennom 1980-tallet, og det ble nominert for en Grammy for «Årets album» i 1990.
Roy Orbisons bortgang 6. desember 1988 grunnet hjerteinfarkt forhindret et nytt album med hele bandet, men resten av bandet fortsatte. Som en hyllest til Orbison, under videoen for «End of the Line» på det punktet i sangen hvor Orbison synger, viser de gitaren hans i en gyngestol etterfulgt av et bilde av han.
The Traveling Wilburys bidro med tittelsangen, «Nobody's Child», til «Romanian Angel Appeal benefit»-album Nobody's Child: Romanian Angel Appeal, utgitt 24. juli 1990. Et nytt album ble utgitt 30. oktober 1990. Det var titulert under navnet Traveling Wilburys Vol. 3, selv om det var bandets andre album. Dette albumet hadde relativt mindre suksess enn det første albumet. Harrison sa en gang i et intervju med MTV at bandet hadde håndskrevet materiale for et Vol 2, men materialet var blitt stjålet før utgivelsen. En annen grunn for fraværet av Vol. 2 er Tom Pettys album fra 1989, Full Moon Fever. Albumet hadde George Harrison, Roy Orbison og Jeff Lynne. Dette gjorde det til et mulig Wilburys-album. Den «offisielle» historien (fra perspektivet av den fiktive Wilbury-familien) er at Vol. 3 var skrevet og fremført av et annet sett med Wilburyene (derfor de forskjellige Wilbury-navnene), og at det er årsaken til at de hoppet over Vol. 2 slik at den tittelen kunne brukes hvis det originale bandet noen gang gjenforenes. Dette var en siste hyllest til Orbison. Det vil si at det opprinnelige bandet aldri kunne gjenforenes.[4]
2007
Sent på 1990-tallet og tidlig i 2000 var de to Traveling Wilburys-albumene vanskelige å få tak i. De var ute av pressing de fleste steder. Harrison, som hadde de fleste rettighetene til bandet, ga dem ikke ut på nytt, naturlig nok grunnet hans bortgang i 2001. I juni 2007 ble de to albumene gjenutgitt som The Traveling Wilburys Collection, en samling som inkluderte begge albumene på CD (med bonusspor) og en DVD med en 24 minutters dokumentar om bandet og en samling med musikkvideoer.
Boksen ble utgitt i tre utgaver:
- Standardutgaven med begge CD-ene og DVD-en i en dobbel digipak med en 16-siders booklet.
- En såkalt «deluxe»-boks med begge CD-ene og DVD-en, et mer omfattende 40-siders hefte, postkort av musikerne og andre fotografier.
- En «deluxe»-boks med begge albumene på vinyl ble også utgitt, men denne versjonen hadde ikke med DVD-en. Isteden lå det med en 12" med sjeldne versjoner av sangene.
iTunes-butikken har siden kommet med en digital versjon av begge albumene, dokumentaren og videoene.
Utgivelsen overrasket mange da den debuterte på førsteplass på de britiske listene[5], United World Chart, australske lister[6], Amazons forhåndbestillingsliste og salgsliste og iTunes. Samlingen solgte 500 000 eksemplarer globalt i løpet av de tre første ukene og fortsatte på UK topp 5 i syv uker etter utgivelsen.
KonserterRediger
Traveling Wilburys holdt aldri konserter. I oktober 1992 (under jubileumskonserten for Dylan i New York) sto Bob Dylan, George Harrison, Tom Petty og Jim Keltner på samme scene, men spilte da ingen Wilburys-sanger. Det nærmeste man har kommet en gjenforening er Concert for George den 29. november 2002: På scenen sto da Tom Petty, Jeff Lynne, Dhani Harrison (Harrisons sønn) og Jim Keltner som spilte «Handle With Care» til ære for avdøde George Harrison. Tom Petty har i senere tid inkludert «Handle With Care» i sitt eget konsertrepertoar. I 1997 fremførte George Harrison «If You Belonged To Me» (fra Vol. 3) i et VH1-program.
MedlemmerRediger
The Traveling Wilburys på Volume 1 var:
- «Nelson Wilbury» – George Harrison
- «Otis Wilbury» – Jeff Lynne
- «Lefty Wilbury» – Roy Orbison
- «Charlie T. Jr» – Tom Petty
- «Lucky Wilbury» – Bob Dylan
The Traveling Wilburys på Volume 3 var
- «Spike Wilbury» – George Harrison
- «Clayton Wilbury» – Jeff Lynne
- «Muddy Wilbury» – Tom Petty
- «Boo Wilbury» – Bob Dylan
Ytterligere musikere på 2007-samlingen var:
Jim Keltner, kjent studiotrommeslager og perkusjonist, var ikke kreditert på Vol. 1 eller Vol. 3, men dukket opp i noen av musikkvideoene. I DVD-en fra 2007 har han fått kallenavnet «Buster Sidebury». I tillegg er Ayrton Wilbury, et pseudonym for Dhani Harrison kreditert på de uutgitte sangene «Maxine» og «Like A Ship». Førstegitaren på sangen «She's My Baby» (fra Vol. 3) ble spilt av bluesgitaristen Gary Moore.
DiskografiRediger
AlbumRediger
| År | Album | Listeplassering[7][8][9] | Sertifikasjoner | Plateselskap | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| USA | Storbritannia | US[10] | Canada[11] | |||
| 1988 | Traveling Wilburys Vol. 1 | 3 | 16 | 3x Multi-Platinum | 6x Platinum | Wilbury Records |
| 1990 | Traveling Wilburys Vol. 3 | 11 | 14 | Platinum | Platinum | |
| 2007 | The Traveling Wilburys Collection | 9 | 1 | Gull | — | |
SinglerRediger
| År | Tittel | Liste Plassering[12][13][8][9] | Album | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| US Pop | US Rock |
US AC |
UK Singles | |||
| 1988 | «Handle with Care» | 45 | 2 | 30 | 21 | Traveling Wilburys Vol. 1 |
| ♦ «Last Night» | — | 5 | — | — | ||
| 1989 | ♦ «Tweeter and the Monkey Man» | — | 41 | — | — | |
| «End of the Line» | 63 | 2 | 28 | 52 | ||
| ♦ «Heading for the Light» | — | 7 | — | — | ||
| 1990 | «Nobody's Child» | — | — | — | 44 | Nobody's Child: Romanian Angel Appeal |
| «She's My Baby» | — | 2 | — | 79 | Traveling Wilburys Vol. 3 | |
| ♦ «Inside Out» | — | 16 | — | — | ||
| 1991 | «Wilbury Twist» | — | 46 | — | — | |
«—» viser singler som ikke kom på noen liste eller var ikke gitt ut i det landet.
«♦» viser albumspor som kom på listene, men ikke kommersielt utgitt som singel.
Vanlige bootlegsRediger
- Traveling Wilburys Vol. 2 (1989 demoer og forlengede sanger fra Vol. 1) Merk at Full Moon Fever er ofte feilaktig, men forståelig beskrevet og reklamert som Vol. 2.
- Traveling Wilburys Vol. 4 (1990 out-takes fra Vol. 3)
- Rare Studio Sessions
ReferanserRediger
- ^ www.grammy.com, besøkt 25. september 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ostin, Mo (2007). «The True History of the Traveling Wilburys». The Traveling Wilburys Collection (CD booklet). Wilbury Records. pp. p. 2. Arkivert fra originalen on 2008-07-04. https://web.archive.org/web/20080704121831/http://www.travelingwilburys.com/theband.html.
- ^ ««The History of the Traveling Wilburys», Traveling Wilburys official site». Arkivert fra originalen (HTML) 4. juli 2008. Besøkt 3. september 2008.
- ^ Ostin, Mo (2007). «The True History of the Traveling Wilburys». The Traveling Wilburys Collection (CD booklet). Wilbury Records. pp. p. 3. Arkivert fra originalen on 2008-07-04. https://web.archive.org/web/20080704121831/http://www.travelingwilburys.com/theband.html.
- ^ «BBC NEWS» (HTML). Besøkt 13. november 2007.
- ^ «Top 50 Albums Chart - Australian Record Industry Association» (HTML). Besøkt 13. november 2007.
- ^ allmusic ((( Traveling Willburys > Charts & Awards > Billboard Albums))) Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ a b http://www.everyhit.com/
- ^ a b http://www.chartstats.com/
- ^ RIAA Gold and Platinum Search for albums by the Traveling Wilburys
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. januar 2016. Besøkt 7. februar 2009.
- ^ https://web.archive.org/web/20081220022526/http://www.billboard.com/bbcom/retrieve_chart_history.do?model.vnuArtistId=5895&model.vnuAlbumId=61386
- ^ allmusic ((( Traveling Willburys > Charts & Awards > Billboard Singles)))
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- Offisielt nettsted
- (en) Traveling Wilburys – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Traveling Wilburys på Discogs
- (en) Traveling Wilburys på MusicBrainz
- (en) Traveling Wilburys på Spotify
- (en) Traveling Wilburys på Last.fm
- (en) Traveling Wilburys på AllMusic
- fan side
- To blogger fra den samme forfatter: Wilbury Twist and Traveling Wilburys
- All Over the World Jeff Lynne informasjons side (ELO, Traveling Wilburys).
- Entry at VH1.com Arkivert 16. oktober 2012 hos Wayback Machine.