Transvaalkolonien (afrikaans, lit. bortenfor elven Vaal) er navnet på området som ligger nordøst i Sør-Afrika. Opprinnelig var det restene av boernes Den sørafrikanske republikk. Etter den første boerkrigen i 1899-1902 ble området til kolonien Transvaal, en av provinsene som grunnla republikken Sør-Afrika med regionshovedstad i Pretoria fra 1910 til 1994. Kolonien eksisterer ikke lenger, men dens territorium utgjorde dagens områder Gauteng, Limpopo og Mpumalanga og deler av North West-provinsen. Til tross for den offisielle oppløsningen, er Transvaal fremdeles et vanlig geografisk begrep og har beholdt sin historiske betydning.

Transvaalkolonien
Colony of the Transvaal

Flagg
Flagg

Kart over Transvaalkolonien

Grunnlagt1902
Opphørt1910
HovedstadPretoria
Areal283 000 kvadratkilometer
Befolkning1 268 716 (1904)
Bef.tetthet4,48 innb./kvadratkilometer
StyreformKonstitusjonelt monarki
StatsoverhodeEdvard VII (1902-1910)
Georg V (1910)
Offisielle språkAfrikaans (muntlig) nederlandsk (skriftspråk)
engelsk
tswana
zulu
StatskirkeNederlandsk reformert
Anglikansk
Eksisterte1902–1910

Gullgruve. Flyfoto tatt av Eduard Spelterini i juli 1911.

Historie

rediger

Transvaal ble kolonisert av boere som forlot den britisk-dominerte Kappkolonien i 1830 og 1840 i det som kom til å bli kjent som Great Trek. De emigrerte boerne etablerte flere republikker i nord, utenfor britisk kontroll – etter den britiske okkupasjonen av den tidligere nederlandske kolonien i 1795 og igjen i 1806. Great Trek fant sted på grunn av misnøye med det britiske styret, de økonomiske urolighetene forårsaket av slavehandelens slutt, mangel på beskyttelse mot plyndrende xhosa-bander, og anglifisering av nederlandske tradisjoner. Mange selvstyrte grupper, hver med sine egne mål, satte ut på denne nye kolonialiseringen. Disse ble kalt voortrekkerne, og noen av disse flyttet nordøst, bak Nguni-samfunnet (xhosa og zulu), og etablerte den første uavhengige republikken, Natalia. Denne ble snart okkupert av britene i 1843 av deres utpost, Port Natal på kysten. To år senere etablerte voortrekkerne Transoranje, senere i 1845 omdøpt til Oranjefristaten. Til slutt flyttet voortrekkerne lenger nord og etablerte en rekke mindre republikker over Vaal, Transvaal, som senere ble forent i Zuid Afrikaanse Republiek (Sør-Afrikarepublikken), eller ZAR.

Voortrekkerne dro fordel av det politiske vakuumet etter zulukrigene i området, og overvant lett urfolket. I 1850 kom britene til en avtale med Boer-republikkene, og anerkjente uavhengigheten til ZAR i det som nå het Transvaal. Men i 1877 annekterte Storbritannia ZAR som en måte å løse en grensetvist mellom boerne og zuluene. Annekteringen reddet Transvaal fra et økonomisk sammenbrudd, ettersom regjeringen var helt tom for penger. Boer-republikken gjenvant sin uavhengighet i 1881 etter den såkalte Transvaalkrigen.

I begynnelsen av 1885 ble en enorm gullåre oppdaget i Witwatersrand, noe som ledet til en del innvandring til Transvaal. På kort tid fikk økonomien i Transvaal et kraftig oppsving. Desto lengre denne gullforekomsten forble i besittelse av boerne ble Londons stilling som verdens gullhandelssenter truet. På grunn av at ZAR nektet utenlandske selskaper deltakelse i gruvedriften, planla britene å overta Transvaal likesom de hadde gjort ved diamantfunnene i Oranjefristaten og Kimberley. I 1895 finansierte utenlandske gruveeiere et kuppforsøk kjent som Jameson-raidet. Mennene bak kuppforsøket var misfornøyde med Boernes beskatning og restriksjonene på virksomheten. Raidet var et alarmsignal for boerne, og førte til en massiv militær opprustning.

Økende frykt for britisk intervensjon i Transvaal samt posisjonering av britiske styrker på grensen førte til at boerne angrep britene i 1899. Den andre boerkrigen varte i tre år. Ved utgangen av 1902 hadde Storbritannia 500 000 soldater som bekjempet en boerstyrke på ca 64 000 soldater. Boerkvinner og -barn satt i konsentrasjonsleirer og omtrent 26 000 døde av underernæring, dårlig hygiene og sykdom. Dette demoralisingsslaget, kombinert med britenes bruk av brent jord-strategi og en blokade håndhevet over hele Transvaal, tvang boernes militære ledere til overgivelse. Et beseiret Transvaal ble innlemmet i det britiske imperiet i 1902. Krigen hadde også enorm effekt på britisk politikk nasjonalt, i Europa og hele riket.

I 1910 sluttet boerrepublikkene sammen med Kapp-kolonien og dannet Unionen Sør-Afrika. Et halvt århundre senere, i 1961, opphørte unionen å være en del av Samveldet av nasjoner og ble Republikken Sør-Afrika. Pretoria-Witwatersrand-Vereeniging området i Transvaal ble Sør-Afrikas økonomiske kraftsentrum, en posisjon det fortsatt innehar i dag.

Etter apartheids fall i 1994 ble de tidligere provinsene omstrukturert, og Transvaal sluttet og eksistere. De nye prvinsene Gauteng, Limpopo og Mpumalanga ligger helt innenfor grensene til gamle Transvaal som utgjør mesteparten av Nordvest-provinsen og også et lite segment av KwaZulu-Natal. Allerede før 1994 ble imidlertid Transvaalprovinsen inndelt i ulike regioner til en rekke formål (som for eksempel sportslige divisjoner), i Nord-Transvaal (dagens Pretoria, og Limpopo-provinsen), østlige Transvaal (Mpumalanga-provinsen), vestlige Transvaal (Nordvest-provinsen) og Sør-Transvaal (Gauteng-provinsen, med unntak av Pretoria).

Geografi

rediger

Byer i Transvaal: