Åpne hovedmenyen

Koordinater: 62°31′37″N 6°13′54″Ø

Nordsiden av Torholmen hvor Leif Larsen og hans mannskap gikk i land etter flyangrepet og forliset med MK «Bergholm»
Inn i naustet på sørsiden, dro Lars Thorholm den hvite livbåten fra «Bergholm», slik at tyskerne ikke fant den i sine omfattende strandsøk etter mannskapet. Dagen etter dro han den ut på Grytafjorden og senket den. Etter krigen ble livbåten gitt til Sunnmøre Museum, hvor den i dag står utstilt.
Hovedhuset på Torholmen, her fikk mannskapet til Leif Larsen mat og pleie etter den strabasiøse roturen fra Trøndelagskysten. De lå på loftet innenfor det øverste lille vinduet.

Torholmen er ei tidligere bebodd øy og en enbølt matrikkelgård i Haram kommune ved innløpet til Grytafjorden i Møre og Romsdal. Øya hadde rutebåtforbindelse til Ålesund og Hamnsund. Gården ble fraflyttet på 50-tallet og senere solgt som feriested. Folket på Torholmen levde av fiske, klippfisktørking og tradisjonell gårdsdrift. De hadde storfe, sau og gris. Dessuten ble det dyrket frukt, bygg og havre.

Innhold

Andre verdenskrigRediger

 
20. april 1945 gikk Gestapo i land på Torholmen og arresterte Lars Thorholm. Denne arresten varte til kapitulasjonen 8. mai.

Under andre verdenskrig ble gården brukt som gjemmested av Shetlandsgjengen, samt som base for radiooperatøren Erling Rønneberg under Operasjon Haga. Natten til den 23. august 1944 ble Rønneberg satt i land på Erkna fyr, vest for Vigra. Transporten ble utført av ubåtjageren KNM «Hessa» og skipper Petter Salen. Radiostasjonen Haga (SIS) ble nå etablert på Torholmen. Rønneberg tilbrakte dagene ved et lite bord på det vestvendte loftsvinduet, med kikkerten rettet mot skipsleia. Oppdraget var å rapportere til de allierte om den tyske skipstrafikken. Meldingene nådde London, og flyangrep kunne bli iverksatt.

I løpet av krigen tok Lars Thorholm i mot og gjemte, flere parti med våpen og ammunisjon. Dette ble gjort i samarbeid med Sverre Roald på Vigra og Oskar Giske på Bjørgeholmen i Ellingsøyfjorden.

BergholmforlisetRediger

På nordsiden av Torholmen gikk Leif Larsen og hans mannskap i land etter flyangrepet og forliset med «Bergholm» i mars 1943 på Trøndelagskysten. De hadde da rodd i fire døgn og blitt geleidet hit etter å først ha vært i land og møtt folk på Søviknes. De fikk imidlertid problemer med å komme seg opp den ulendte skråningen på nordsiden i mørket. Flere hadde skuddskader og splinter i kroppen. Lars Thorholm fra Torholmen tilhørte samme motstandsgruppe som Palmar Bjørnøy, Shetlands Larsens maskinist, og Thorholm tok i mot karene.

I hovedhuset på Torholmen fikk sjøfolkene mat og pleie etter den strabasiøse roturen fra Trøndelagskysten. Et par av karene var hardt skadet og klarte knapt å gå. Leif Larsen hadde også skuddsplinter i låret. Tyskerne hadde fått tips av en nazivennlig fiskeskipper, som mannskapet møtte utenfor Mørekysten, om at de skibbruddne mest sannsynlig befant seg i distriktet. Fra loftsvinduene kunne de se både fly og båter søke i nærområdet. Inn i naustet på sørsiden av Torholmen dro Lars den hvite livbåten fra «Bergholm», slik at tyskerne ikke fant den i sine omfattende strandsøk etter mannskapet. Dagen etter dro han den ut på Grytafjorden og senket den.

Leif Larsen og mannskapet lå i syv døgn før transport til Synes og siden Skorpa ble ordnet. Dette skjedde etter stor innsats av brødrene Sverre og Johan Roald, og Asbjørn Røsvik fra Vigra. Ved den tyske kontrollstasjonen i Fosnavåg, som de måtte passere, gjemte de karene under noen fiskegarn bak i dekksbåten. Til de tyske soldatene sa de at de var fra Vigra og solgte gulrøtter. Soldatene kjøpte et par sekker, uten noen videre undersøkelser av båten.

I sommerfjøset i Skorpesundet ble de etterhvert hentet av en MTB og ført til basen i ScallowayShetland.

Fredag 26. mars ble mannskapet på 7 etterlyst i lokalpressen. Det ble utlovet en belønning på kr. 5000,- for opplysninger som kunne lede til pågripelse.

Lars ble arrestert den 20. april 1945. Han ble sluppet fri etter tyskernes kapitulasjon.[1]

Etter krigenRediger

Den norsk-britiske drama- og krigsfilmen Shetlandsgjengen fra 1954 ble delvis innspilt på Torholmen. I tillegg til landskapsbilder fra Torholmen sees også rutebåten «Regent».

Fakta om TorholmenRediger

  • 850 meter lang
  • 200 meter bred (på det bredeste)
  • 16 meter høy
  • Elektrisitet i 1924, telefon 1950
  • Fraflyttet 1955

ReferanserRediger

  1. ^ Arnfinn Haga Kystens partisaner. Den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1943-45

LitteraturRediger

  • Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen, 1947
  • Oslo : Forum, 1995: Vi valgte det vi ikke kjente : norske krigsdeltakere om dengang og nå
  • GRYTTEN / DYBVIK: ØDE ØYAR OG TAUSE TUN. 1993.

Småsamfunn i storkrig : historia om Giske 1940-1945, Ragnar Ulstein

Eksterne lenkerRediger