Tonje Gjevjon

norsk billed- og performancekunstner

Tonje Gjevjon (født 7. august 1967) er en norsk billed- og performancekunstner. Hun er kjent for sitt radikalfeministiske engasjement og har fra 2017 markert seg med hard kritikk mot transpersoner,[1] og blitt omtalt av forskere, medier og LHBT-organisasjoner som en ledende representant for transekskluderende radikalfeminisme i Norge.[2][3]

Tonje Gjevjon
Født7. august 1967Rediger på Wikidata (53 år)
Beskjeftigelse Performancekunstner, aktivistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Kunstnerisk virkeRediger

Gjevjon er utdannet ved Oslo Tegne- og Maleskole, Strykejernet kunstskole og Kunsthøgskolen i Bergen. Hun er leder for The Hungry Hearts Performance Band.[4] Gjevjon debuterte på Høstutstillingen i 2005 med ett videoarbeid og to fotografier og har siden deltatt på Høstutstillingen og andre gruppeutstillinger som Østlandsutstillingen flere ganger.

Hun var styreleder for Akershus Kunstsenter i perioden 2006–2011,[5] og styreleder for Billedkunstnerne i Oslo og Akershus i perioden 2009–2011[6]

Gjevjon har mottatt Statens Etableringsstipend, Statens Utstillingsstipend, Vederlagsfondet, stipender samt prosjektstøtte fra Norsk kulturråd.

Aktivisme mot transrettigheterRediger

Gjevjon har fra 2010-årene blitt kjent for sin aktivisme mot transrettigheter.[1] Gjevjon har tidligere blant annet kritisert behandlingstilbudet for transpersoner, og omtalt transpersoner som personer med «identitetsproblemer».[2][7][8] Kjønnsforskerne og feministene Janne Bromseth, Elisabeth Lund Engebretsen, Lin Prøitz, Katrina Roen og Stine H. Bang Svendsen skriver at «Gjevjons gjentatte angrep på trans-identitet og trans-rettigheter i media» er representative for «TERF-retorikk, eller 'transekskluderende radikalfeminisme'».[3] Martine Aurdal omtalte Gjevjons uttalelser som transfobiske og Gjevjon som en sentral representant for TERF-retningen i Norge.[2]

Gjevjon har startet en rekke organisasjoner fokusert på radikal-lesbisk aktivisme og kampen mot transrettigheter, og som har et lite antall medlemmer som i stor grad overlapper. Hun startet i 2015 Lesbisk Forbund, der hun er leder.[9] Etter at hun ble aktiv i aktivisme mot transrettigheter startet hun også LLH 2019 og Women's Human Rights Campaign Norge. Organisasjonene hennes har blitt kritisert for å være hatefulle av Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og avisen Blikk omtalte LLH 2019 som en organisasjon som skal jobbe for lesbiske og homofile, men mot transrettigheter.[1] Gjevjon var også nestleder i Forbund 48, en liten forening stiftet i 2016 og som tar navnet sitt etter det nedlagte Det norske forbundet av 1948 (nå Fri). Som følge av uttalelsene om transpersoner uttalte leder i Forbund 48 Hilde Lysbakken at Gjevjon ville bli erstattet som nestleder med en person som hadde et «sunt forhold til menneskets variasjoner innen seksuell utfoldelse og selvbilde».[1] I 2018 ble en utstilling Gjevjon skulle ha på Haugar kunstmuseum avlyst av museet på grunn av krenkende utsagn.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Tonje Gjevjon ut av Forbund 48», Blikk
  2. ^ a b c Martine Aurdal: «Transfobi på norsk», Dagbladet 27. juli 2017.
  3. ^ a b Janne Bromseth, Elisabeth Lund Engebretsen, Lin Prøitz, Katrina Roen og Stine H. Bang Svendsen: «Fem forskere svarer Tonje Gjevjon: Fordomsfull kunnskapsløshet om kjønnsmangfold», Blazer
  4. ^ Gruppens kontaktside Arkivert 17. april 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ «STYRET». Akershus Kunstsenter. 6. august 2008. Besøkt 23. februar 2021. 
  6. ^ BOA, oversikt over verv, styret Arkivert 10. november 2012 hos Wayback Machine..
  7. ^ Tonje Gjevjon (21. juni 2019). «Debatten om trans: Skal barns og tenåringers helsebehandling baseres på vitenskap eller ideologi?». Aftenposten. Besøkt 18. mars 2020. 
  8. ^ Karoline Skarstein (4. august 2017). «Gjevjon setter spørsmålstegn ved om det å være født i feil kropp i det hele tatt er «virkelig»». Dagbladet.no. Besøkt 18. mars 2020. 
  9. ^ Kristine Storegraven: Å skjønne kjønn: Representasjon av kjønnsidentitetstematikk i norske aviser i perioden 2013–2017, Universitetet i Oslo, 2017
  10. ^ «Lesbisk feminist i kunstkrangel: – Folk blir jo krenket av alt», Dagbladet

Eksterne lenkerRediger