Tommaso Campanella
Tommaso Campanella (1568–1639) var en italiensk filosof, dominikaner, dikter og politiker. Campanella ble fengslet for kjetteri og oppvigleri og satt i spansk fangenskap fra 1599 til 1626. I 1602 begynte han på sitt mest kjente verk, utopien La città del Sole («solskinnstaten»). I boka skildrer han et samfunn med trekk fra det spanske universalmonarkiet, katolisisme, sosialisme og Platons statsfilosofi.
| Tommaso Campanella | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giovan Domenico Campanella 4. sep. 1568[1][2]  Stilo (Kongedømmet Napoli)[3][4] | ||
| Død | 21. mai 1639[5][6][3][7] (70 år) Paris (Kongeriket Frankrike)[3][8] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent,[9] lyriker,[10] astrolog, science fiction-forfatter, geistlig, teolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Napoli | ||
| Språk | Latin, italiensk[11][12] | ||
| Pseudonym | Settimontano Squilla | ||
| Viktige verk | Poesie, The City of the Sun | ||
| Påvirket av | Bernardino Telesio, Giordano Bruno, Francesco Pucci | ||
Liv og virke
redigerTommaso Campanella tilhørte fra 1582 dominikanerordenen. Under innflytelse fra Bernardino Telesios idéer og av okkulte strømninger gikk han snart over til en panspykistisk naturalisme, som streber etter kunnskap om den i tingene iboende ånd, det vil si om naturkreftene, for å svinge seg opp til å beherske den og dermed innføre menneskets herrevelde.
Han er mest kjent som utopist, med verket «La città del Sole» fra 1602, på latin «Civitas Solis» fra 1623. Utopien har et strikt geometrisk anslag: den by som beskrives ligger ved ekvator, omgjerdes av syv murer (en for hver kjent planet) og har fire porter som vender mot verdens fire hjørner. Medborgerne beskrives som uniformerte – dette i en tid da ikke en gang soldater normalt var det.
Det det tok ikke lang tid før Campanella ble mistenkt for kjetteri. Han ble utsatt for flere retterganger, men klarte i et år eller så å unngå straff, fremfor alt takket være sine skrifter mot protestantismen og til fordel for et universelt, teokratisk monarki.
Ettersom han i Calabria hadde stilt seg i spissen for en sammensvergelse mot spanjolene for proklameringen av en lov, som skulle gjelde over den kristne, hvis sanne og levende elementer den opptok i seg, og organisere samfunnet på kommunismens og den naturlige morals grunn, ble han arrestert i 1599 og stilt for retten, torturert og til slutt dømt som sinnssyk til livstids fengsel i 1603.
Her utviklet han i løpet av 23 år en intensiv filosofisk-litterær virksomhet og hadde kontakt med tyske lærde som Caspar Schoppe, Tobias Adami med flere, som viste interesse for å utgi hans manuskripter.
Frigitt av den spanske regjering ble han fram til 1629 holdt innesperret i inkvisisjonens fengsel i Roma. Etter å ha blitt løslatt derfra ble han atter utsatt for mistenksomhet og uvilje fra pavelige kretser, og flyktet så til Frankrike. Der nøt han hoffets beskyttelse og døde i Paris i 1639.
Campanella fremmet i sine skrifter flere innbyrdes motstridende teser, men ettersom han nok var påvirket av faren for dødsstraff og tortur er det trolig at hans oppfatninger kan ha blitt noe modifisert i mange av hans skrifter. Campanella var imidlertid overbevist om at han hadde fått kall som profet og virkeliggjører av en ny orden for menneskene. Han forestilte seg en treenighet av makt, visdom og kjærlighet, som han mente svarte til menneskets tre grunnbehov. Selvbevisstheten og egenkjærligheten som grunn for oppdagelsen av menneskets egne iboende guddommelige krefter, gjorde at han pekte fremover mot deismens tankeganger.
Moderne utgaver
rediger- Thomas Flasch (red.): Philosophische Gedichte. Klostermann, Frankfurt am Main 1996, ISBN 3-465-02870-8 (italiensk tekst med tysk oversetting)
- Luigi Firpo (red.): Tommaso Campanella: Poetica. Testo italiano inedito e rifacimento latino. Reale Accademia d'Italia, Roma 1944 (kritisk utgave)
- Teresa Rinaldi (red.): Tommaso Campanella: Metafisica. Universalis philosophiae seu metaphysicarum rerum iuxta propria dogmata liber XIV. Levante, Bari 2000, ISBN 88-7949-234-9 (kritisk utgave med italiensk oversetting)
Referanser
rediger- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11894959n, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani tommaso-campanella[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12750, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Кампанелла Томмазо», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tommaso-Campanella, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 3613[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2749, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani tommaso-campanella, besøkt 11. november 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12750, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11894959n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11894959n.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 58970467, Wikidata Q16744133
Kilder
rediger- Germana Ernst: «Tommaso Campanella» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
- Tommaso Campanella. Italian philosopher and poet, Encyclopædia Britannica
- «Campanèlla, Tommaso. - Filosofo», treccani.it. Fra Dizionario di filosofia (2009).
Eksterne lenker
rediger- (en) Tommaso Campanella – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
(en) 1911 Encyclopædia Britannica/Campanella, Tommaso – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |