Tocantins er ei elv i Brasil, og en av landets viktigste vannveier. Den er 2640 km lang, med et nedbørfelt på 764 183 km², og en middelvannføring på 16 300 m³/s. Den starter på nordhellingen av Brasils sentrale høyland og renner i nordlig retning til den munner ut like øst for munningen til elva Amazonas. Den betraktes ofte som ei sideelv til Amazonas, men er egentlig ikke det, ettersom vannet fra Tocantins renner ut i Atlanterhavet ved siden av vannet fra Amazonas. Elva renner gjennom fire brasilianske delstater (Goiás, Tocantins, Maranhão og Pará) og har gitt navn til en av Brasils nyeste delstater, opprettet i 1988 i det som inntil da var den nordlige delen av Goiás.

Nedbørfeltet til Tocantins/Araguaia
Tocantins

Hovedelva har sitt utspring i fjellområdet Pireneus vest for Brasília, men dens vestlige sideelv Araguaia, som er lengre enn hovedelva, har sine fjerneste kildeelver på hellingen av Serra dos Caiaós på Mato Grosso-platået. Ved samløpet er Araguaia omtrent jevnstor med Tocantins i vannføring. Nedstrøms fra samløpet med Araguaia hadde elva tidligere mange fosser og stryk, men de ble neddemt tidlig på 1980-tallet av innsjøen som ble dannet ved byggingen av Tucuruí-demningen, en av verdens største.

Dalførene til både Tocantins og Araguaia består av sand og leire, og er flate og brede med bratte skrenter. De ligger i utkanten av de store sandsteinsplatåene i Planalto Central, fra 300 til 700 meter over havnivå, som elvene har erodert seg ned gjennom. Ved Tocantins munning er platået borte, og er erstattet av en skogdekt, delvis oversvømt elveslette, som strekker seg langt mot nordøst og vest. Elva Pará anses ofte som en av Amazonas munninger, men mesteparten av vannføringen kommer fra Tocantins. En liten del av vannføringen i Amazonas renner riktignok gjennom snirklete, naturlige kanaler rundt vest- og sørsiden av den store øya Marajó og inn i Pará.

Når den andre fasen av Tucuruí-prosjektet er fullført vil det finnes et system av sluser som vil gjøre en lang strekning av elva seilbar. Byggingen av slusene har vært utsatt i årevis på grunn av pengemangel, men vil muligens bli inkludert i et massivt utviklingsprogram som den brasilianske regjeringen satte i gang i 2007, og slusene vil i så tilfelle være i drift innen fire år.

Eksterne lenker rediger