Tjostolv Ålesson
Tjostolv Ålesson (død ca. 1150) var en lendmann i borgerkrigstiden i Norge. Han var først en av kong Harald Gilles fremste menn, og etter Haralds død gikk han over til å støtte Haralds sønn Inge. Tjostolv var fra Viken og var også sysselmann i Oslo.[1]
Kong Harald Gilles lendmann rediger
Harald Gille ble norsk konge i 1130. Hans kamp med nevøen Magnus Blinde om den norske tronen ble starten på borgerkrigene, eller innbyrdeskrigene, i Norge. Det første slaget mellom Harald og Magnus stod ved Fyrileiv i Ranrike (Båhuslen) i det nåværende Sverige, 9. august 1134. I forbindelse med dette slaget hører vi om Tjostolv. Snorre skriver i Magnus Blindes og Harald Gilles saga at Tjostolv var en av mennene Harald hadde med seg da han oppholdt seg på gården Fyrileiv. Her ble de oppsøkt av Magnus med hele hans hær. Harald ville ikke tro at Magnus ville angripe ham, men Snorre lar Tjostolv komme med følgende råd til kongen: «Herre, De må gå ut ifra det når De legger råd råd for Dem og hæren, at kong Magnus har samlet hær i hele sommer for å kjempe så snart han finner dem.»[2] Harald samlet da mennene sine til kamp på Tjostolvs råd, men Magnus' menn var overtallige, og Haralds menn tapte slaget.
Leder for kong Inge Krokryggs hird rediger
Etter Haralds død i 1136 ble hans mindreårige sønner Inge og Sigurd valgt til konger. Tjostolv var nå, sammen med Åmunde Gyrdsson, den fremste støtten bak den to år gamle kong Inge, og lederne for hirden hans.[3] I slaget ved Minne mot mennene til den da avsatte kongen Magnus Blinde i 1137, skal Tjostolv ha båret kong Inge i en kjortelpose, og striden skal ha ført til kongens dårlige helse. Inge, som hadde tilnavnet Krokrygg, hadde pukkelrygg og et bein som var kortere enn det andre. Tjostolv og resten av Inges menn vant imidlertid slaget.[4]
Høsten 1139 prøvde Magnus Blinde seg på et nytt angrep, støttet av danske kong Erik Emune. Både Snorre og forfatteren av Fagerskinna kan fortelle at Magnus og Erik kom til Viken (Oslofjordområdet) og først prøvde å innta Tønsberg, uten å lyktes. Så seilte de inn til Oslo, der Tjostolv hadde styret. Erik og mennene hans inntok Oslo, og Tjostolv måtte flykte opp til Romerike, riktignok etter at han hadde greid å treffe en av Eriks menn med pil. Kong Erik brente hele byen, men Tjostolv hadde samlet en hær på Romerike. Ifølge Snorre var bare synet av denne hæren nok til at Erik seilte bort,[5] mens forfatteren av Fagerskinna forteller at Tjostolvs menn holdt et slag med Erik først, og at Erik på grunn av tapet flyktet til Danmark.[6]
Tjostolv var også fremtredende under kampene mot tronpretendenten Sigurd Slembe, som samarbeidet med Magnus Blinde. Sigurd påstod han var sønn av kong Magnus Berrføtt. Da kong Inges menn hadde overvunnet både Sigurd og Magnus i slaget ved Holmengrå, var Tjostolv blant dem som tok Sigurd til fange.[7] Etter slaget var det Tjostolv som lot liket av Magnus Blinde føre til Oslo, der han ble begravet i Hallvardskirken ved siden av faren Sigurd Jorsalfare.[8]
Tjostolv døde en gang i løpet av kong Inges barndom, og etter hans død ble det Gregorius Dagsson og Erling Skakke som ble Inges fremste menn.[9]
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2007
- Helle, Knut: «Norge blir en stat. 1130-1319». Universitetsforlaget, Oslo 1974
- Snorre: Magnus Blindes og Harald Gilles saga, Haraldssønnenes saga. I: Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979