Titandioksid
Titandioksid er en naturlig forekommende oksid av titan. Den kjemiske formelen er TiO2. Et eldre navn er titansyre. Som tilsetningsstoff er det kjent som E171.[1][2]
| Titandioksid | |||
|---|---|---|---|
 Titanoksid | |||
 Nærbilde av krystaller | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| SMILES | O=[Ti]=O | ||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | TiO2 | ||
| Utseende | Hvite eller fargeløse krystaller | ||
| Tetthet | 4,24 kg/m3 | ||
| Smeltepunkt | 1855 °C | ||
| Kokepunkt | 2972 °C | ||
| Løselighet | Uløselig | ||
Titandioksid brukes for det meste som et pigment, kjent som titanhvitt,[3] da det er et av de beste hvite fargepigmentene som finnes, med en meget høy brytningsindeks som tillater høy refleksjon av rent lys.
Omtrent 6,45 millioner tonn TiO2 ble brukt i 2020[4] som fargestoff i varer som maling, lakk, papir, plastprodukter, blekk, mat, medisin (piller) og i de fleste tannkremer. Populariteten er grunnet stoffets høye grad av opasitet (ugjennomsiktighet), som blant annet i maling gjør at det har blitt kalt «det perfekte hvitt».
Stoffet brukes også i kosmetikkindustrien, deriblant i tatoveringer, sminkeprodukter og i solkrem. Det brukes i så å si all solkrem på grunn av dets høye brytningsindeks, som gjør at det absorberer mesteparten av de skadelige UV-strålene, og omdanner dem til energi i form av varme. UV absorberingsegenskapene har ført til at det også brukes i plastprodukter, hvor absorberingen hindrer at plasten tar skade av UV-strålene.
Titandioksid ble forbudt å bruke i mat, i EU og Norge, fra 7. august 2022. Små mengder titanoksid fra mat tas opp i kroppen og kan hope seg opp i kroppen fordi det tar lang tid før det skilles ut. Forbudet er basert på at det ikke lenger anses som trygt.[5][6] Det er fortsatt tillatt brukt i legemidler der stoffet tilsettes i små mengder. Titandioksid farger pillene hvite og hindrer at virkestoffet blir nedbrutt av lys.[2] Tidligere ble titanoksid ansett som trygt. En usikkerhet knyttet til stoffet er at en andel av partiklene er svært små (på nanonivå) noe som i seg selv har betydning for hvordan stoffet virker i kroppen. En bekymring er at stoffet kan påvirke arvestoffet og være kreftfremkallende. Stoffet har vært brukt blant annet i marsipan, tyggegummi, tannkrem og fiskeboller.[1][7]
Referanser
rediger- ^ a b «Godteri, tannkremer og fiskeboller inneholder fargestoff som snart blir forbudt». titan.uio.no. Besøkt 21. januar 2023.
- ^ a b «Titandioksid i legemidler». Statens legemiddelverk. Besøkt 21. januar 2023.
- ^ «titanhvitt». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2018. Besøkt 21. januar 2023.
- ^ European Coatings - Recent and current developments in the titanium dioxide market, besøkt 7. september 2022.
- ^ NRK.no - Tilsetningsstoffet er nå forbudt i mat – men fortsatt tillatt i Paracet og Ibux, besøkt 7. september 2022.
- ^ Spilde, Ingrid (15. mai 2021). «Tilsetningsstoff som brukes i smågodt, iskrem og dressing er ikke lenger ansett som trygt». forskning.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2023.
- ^ Størbu, Martin Kynningsrud (30. november 2021). «Advarer: – Kan være kreftfremkallende». dinside.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2023.
Eksterne lenker
rediger- Material Safety Data Sheet Mallinckrodt Baker
- «Titanium Dioxide Whites». Pigments through the Ages. WebExhibits.
- «Analyzing the Vinland Map». WebExhibits.