Titan (rakett)

Titan er en familie med amerikanske raketter benyttet mellom 1959 og 2005. Rakettene ble kun brukt én gang og gikk tapt eller i oppløsning når de hadde fullført formålet sitt. Totalt 368 raketter er avfyrt, inkludert til alle de bemannede ekspedisjonene i Gemini-programmet på midten av 1960-tallet

Rakettene i Titan-familien

Titan-raketter ble benyttet til de svært suksessfulle vitenskapelige sondene til Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun

Titan IRediger

Titan I var den første versjonen av titan-rakettene. Det startet som et ICBM-prosjekt i tilfelle Atlas-prosjektet ble forsinket. Det var en to-trinns-rakett som ble drevet av RP-1 (Rocket Propellant-1 eller Refined Petroleum-1) og flytende oksygen. Den var operativ fra 1962 til 1965.

Titan IIRediger

Utdypende artikkel: LGM-25C Titan II

De fleste av Titan-rakettene var av typen LGM-25C Titan II i bruk som ICBM-missil og som lasterakett for NASA. Raketten brukte en hypergolisk kombinasjon av dinitrogentetraoksid og aerozine 50 (en 50/50 blanding av hydrazin og usymetrisk dimethylhydrazin) som oksidant og drivstoff.

Den viktigste bruken av sivile Titan II var i NASAs Gemini-programm for bemannede romkapsler på midten av 1960-tallet. Tolv Titan II ble brukt til å to ubemannede test-oppskytinger og ti bemannede kapsler med to-manns mannskap. Alle oppskytingene var suksesser. Også på slutten av 1980-tallet ble noen av de deaktiverte Titan II-rakettene omgjort til bæreraketter med oppgave å frakte nyttelast ut i verdensrommet. Den siste av disse oppskytingene var Defense Meteorological Satellite Program (DMSP), en værsatellitt fra Vandenberg Air Force Base, California, den 18. oktober 2003.[1]

Titan IIIRediger

Titan III var en modifisert Titan II med mulighet for ekstra faststoffraketter. Den ble utviklet av U.S. Air Force som en bærerakett for satellitter. Titan III kom i seks varianter; Titan IIIA, Titan IIIB, Titan IIIC, Titan IIID, Titan IIIE og Titan 34D.

Titan IVRediger

Titan IV var en forlenget Titan III med fastmonterte faststoffraketter som ikke var mulig å fjerne. Denne ble blant annet benyttet av NASA og ESA for å frakte Cassini-Huygens-sonden til Saturn i 1997.

ReferanserRediger

  1. ^ (en) Ray, Justin (18. oktober 2003). «U.S. weather satellite finally escapes grasp of hard luck». spaceflightnow.com. Besøkt 15. april 2011. 
 Denne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.