Tilstand (informatikk)
I informatikk kan et system ha tilstander dersom det er utformet for å huske tidligere hendelser eller brukerinteraksjoner,[1] informasjonen som huskes av systemet kalles tilstanden til systemet.
Mengden av tilstander et system kan oppta er kjent som dets tilstandsrom. I et diskret system er tilstandsrommet tellbart og ofte endelig. Systemets interne oppførsel eller interaksjon med omgivelsene består av separate individuelle handlinger eller hendelser, som for eksempel å akseptere innputt eller produsere utputt, som kan eller ikke kan føre til at systemet endrer tilstand. Eksempler på slike systemer er digitale logiske kretser og komponenter, automata og formelle språk, dataprogrammer og datamaskiner.
Utgangen fra en digital krets eller et deterministisk dataprogram vil til enhver tid være helt og holdent bestemt av de på det tidspunktet innganger og systemets tilstand.[2]
Endelig tilstandsmaskin rediger
Utgangen fra en sekvensiell krets eller dataprogram er til enhver tid bestemt fullstendig av dens nåværende innganger og nåværende tilstand. Siden hvert binære minneelement bare har to mulige tilstander (0 eller 1) er det totale antallet forskjellige tilstander en krets kan anta endelig, og bestemt av antallet minneelementer. Dersom det er N binære minneelementer kan en digital krets maksimalt ha 2N forskjellige tilstander. Begrepet stat er formalisert i en abstrakt matematisk beregningsmodell kalt en endelig tilstandsmaskin som brukes til å designe både sekvensielle digitale kretser og dataprogrammer.
Se også rediger
- Hendelseslager, type database for å lagre hendelser
Referanser rediger
- ^ «What is stateless? - Definition from WhatIs.com».
- ^ Harris, David Money; Harris, Sarah L. Digital Design and Computer Architecture. USA: Morgan Kaufmann. ISBN 978-0123704979.