Tilpasning (biologi)

Tilpasning eller adaptasjon er innen biologi det fenomenet at individer har egenskaper eller atferd som gjør dem vellykka i det fysiske og biologiske miljøet de lever i.[1] Tilpasning oppstår som følge av naturlig seleksjon og er et viktig tema innen studiet av evolusjon.

Fugler har porøse, lette knokler som er en tilpasning til å lette flyging.

Tilpasning er både prosessen hvorved individene blir bedre i stand til å overleve og reprodusere i miljøet (dvs. øke sin fitness) og spesielle karaktertrekk eller atferdsmønstre som er spesielt viktige for slik overlevelse eller reproduksjon.

Betydninger og bruk rediger

Bruken av begrepet tilpasning både om prosessen og egenskapene har ført til behov for å skille disse to betydningene. Da bruker man gjerne adaptasjon om prosessen og adaptivt trekk om egenskapen ved organismen.[2] Behovet for å skille de to betydningene av ordet er kanskje størst blant evolusjonsbiologer og økologer som er mest opptatt av hhv. prosessen og egenskapene.

Tilpasning og naturlig seleksjon rediger

Det er nær sammenheng mellom tilpasning og naturlig seleksjon. Tilpasning framkommer ved at naturlig seleksjon gjør de genene som gir egenskaper som lykkes godt i miljøet, vanligere.

Begrensninger rediger

Naturlig seleksjon er en foranderlig prosess: hvilke tilpasninger som er mest vellykka endrer seg hvis miljøet endrer seg. Blant annet på grunn av dette vil ikke individene være perfekt tilpassa miljøet. Hvis miljøet endrer seg raskere enn populasjonene klarer å tilpasse seg, kan tilpasningen være så dårlig at man kan snakke om mistilpasninger.

Referanser rediger

  1. ^ Giske, J. og P. Jakobsen (2007). Evolusjon og økologi. En innføring (2 utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0543-1. 
  2. ^ Reeve, H.K. og P.W. Sherman (1993). «Adaptation and the goal of evolutionary research». The Quarterly Review of Biology. 68: 1-32. 

Se også rediger