Tidsplan (prosjektledelse)

liste over et prosjekts milepæler og leveranser brukt i prosjektledelse

Innen prosjektledelse er en tidsplan en liste over milepæler (betydelige hendelser i tidsplanen), aktiviteter og leveranser i et prosjekt. Vanligvis er avhengigheter og ressurser definert for hver aktivitet, og start- og sluttdatoer er estimerte basert på ressurstildeling, budsjett, varighet og tidsplanlagte hendelser. En tidsplan brukes ofte innen prosjektledelse for prosjektplanlegging og porteføljestyring. Elementer i en tidsplan kan være nært knyttet til arbeidsnedbrytingsstrukturen sine terminalobjekter eller andre krav i kontrakter.[bør utdypes]

Tidsplaner kan fremstilles som en grafisk presentasjon som for eksempel et Ganttdiagram, en type søylediagram som viser tidsplan og avhengigheter mellom hendelser. I PRINCE2 kan tidsplaner brukes sammen med prosjektplan, faseplan og teamplan.

Oversikt rediger

I mange bransjer, som for eksempel ingeniørvitenskap og konstruksjon, har ofte egne tidsplanleggere eller team av tidsplanleggere ansvaret utvikling og vedlikehold av prosjektplanen. Teknikker for tidsplanlegging er godt utviklet,[1] men blir inkonsekvent brukt i hele industrien. Ulike organser fremmer derfor standardisering av mønsterpraksis for planlegging, eksempelvis Association for the Advancement of Cost Engineering (AACE), Project Management Institute (PMI)[2] og amerikanske myndigheter.[3][4]

Prosjektledelse er ikke begrenset til industrien, og kan til og med brukes av vanlige personer for å organisere sitt eget hverdagsliv. Noen eksempler er:

  • Renovering av bolig
  • Holde oversikt over familieaktiviteter
  • Rettleding av et team
  • Planlegge ferie
  • Planlegge bryllup

Det finnes programvare for prosjektledelse som inneholder maler, lister og eksempelplaner for å hjelpe brukerne med å lage en tidsplan.

Metoder rediger

Prosjektplanen er en kalender som kobler aktivitetene med ressursene som skal gjøre dem. Kjernen av prosjektplanen er å vise organisasjonen hvordan arbeidet skal gjøres, få folk til å forplikte seg til prosjektet, bestemme ressursbehov, og bruke dette som en slags sjekkliste for å sikre at hver nødvendige oppgave utføres. Før en tidsplan kan opprettes bør planleggeren ha en arbeidsnedbrytingsstruktur, et estimat på innsatsen som kreves for hver aktivitet og en ressursliste med tilgjengeligheten for hver ressurs. Dersom disse komponentene for tidsplanen ikke er tilgjengelige kan de opprettes med en konsensusdrevet estimeringsmetode som for eksempel Wideband Delphi.[5]

For å lage en tidsplan må man først ha følgende :[6]

  • Prosjektets omfang
  • Sekvens av aktiviteter
  • Oppgaver gruppert i 5 prosjektfaser (konsept, definisjon og planlegging, lansering, prestasjon, avslutte)
  • Diagram over oppgaveavhengigheter
  • Analyse av kritiske stier
  • Milepæler

For at en tidsplan skal være sunn må følgende kriterier være oppfylt:[7]

  • Tidsplanen må kontinuerlig oppdateres (en gang i uken fungerer ofte best)
  • Den estimerte opptjente verdien ved ferdigstillelse må være lik den opprinnelige referanseverdien
  • Den resterende innsatsen må være hensiktsmessig fordelt mellom medlemmene i prosjektgruppen (og tar ferie i betraktning).

Tidsplanen kan ha en struktur som ligner på og ha flere siteringer til arbeidsnedbrytningsstrukturen eller leveransene. Da kan man bruke dekomponering eller maler for å beskrive aktivitetene som trengs for å produsere leveransene definert i arbeidsnedbrytningsstrukturen.[8]

En tidsplan kan vurderes med tanke på både kvaliteten på utviklingen av tidsplanen og kvaliteten på styringen av tidsplanen.[9][10][11]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «A Brief History of Scheduling (PDF)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 18. mai 2015. Besøkt 20. november 2021. 
  2. ^ Project Management Institute. A Guide to The Project Management Body of Knowledge (3rd utg.). Project Management Institute. ISBN 1-930699-45-X. 
  3. ^ «Scheduling Guide for Program Managers» (PDF). Defense Systems Management College Press. Besøkt 14. november 2017. 
  4. ^ «GAO Schedule Assessment Guide, Best Practices for Project Schedules». General Accounting Office. Besøkt 3. juni 2016. 
  5. ^ Stallman, Greene, Applied Software Project Management Arkivert 24. juni 2013 hos Wayback Machine. Arkivert 2013-06-24 hos Wayback Machine O'Reilly press, Nov 2005
  6. ^ «Beginner's Guide to Project Scheduling». Genius Project. Besøkt 15. mai 2017. 
  7. ^ Cutting, Thomas, Cultivating a Healthy Project Schedule, PM Hut (Last accessed 8 November 2009).
  8. ^ «Guidelines for Successful Acquisition and Management of Software-Intensive Systems, 7.2.1 Activity Definition». USAF Software Technology Support Center. Arkivert fra originalen 30. desember 2012. Besøkt 15. januar 2016. 
  9. ^ «Program Schedule Quality 101». Besøkt 24. mai 2016. 
  10. ^ «DCMA-EA PAM 200.1 Program Analysis Pamphlet» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. november 2015. Besøkt 24. mai 2016. 
  11. ^ «Planning & Scheduling Excellence Guide (PASEG)» (PDF). National Defense Industrial Association (NDIA). Arkivert fra originalen (PDF) 2. desember 2021. Besøkt 17. november 2017.