Åpne hovedmenyen

Tidslinje for Che Guevara sitt liv:

  • 1928 – Ernesto «Che» Guevara de la Serna blir født i Rosario i Argentina, 14. januar. Eldst i en søskenflokk på fem.
  • 1932 – Familien flytter til Alta Gracia på grunn av Ches astma.
  • 1945 – Familien flytter til Buenos Aires.
  • 1948 – Che begynner medisinstudiene på universitetet i Buenos Aires.
  • 1951 – 52 – Han reiser rundt i Sør-Amerika på motorsykkel sammen med kameraten Alberto Granado.
  • 1953 – Che fullfører medisinstudiene og legger ut på sin andre reise i Latin-Amerika. I San José i Costa Rica, møter han landflyktige cubanere som deltok i Castros mislykkede angrep på militærleiren Moncada, 26. juli 1953 [1].
  • 1954 – Che oppholder seg i Guatemala og opplever det USA-støttede kuppet mot Jacobo Arbenz. Blir kjent med peruaneren og sosialisten Hilda Gadea samt cubaneren Antonio «Ñico» López som deltok i angrepet på militærleiren Moncada. Kuppmakerne i Guatemala iverksetter massakre på Arbenz' tilhengere. Che flykter til Mexico.
  • 1955 – Che får jobb på et sykehus i Mexico by. Blir introdusert av «Ñico» López for Raúl Castro som igjen presenterer Che for Fidel Castro. Che verver seg umiddelbart i den revolusjonære geriljaen (26. juli-bevegelsen) som Castro prøver å bygge opp, dels på Cuba og dels ved en angrepsstyrke i Mexico. Che gifter seg med Hilda Gadea.
  • 1956 – Che og 28 andre medlemmer av «26. juli-bevegelsen» blir arrestert av meksikansk politi og sitter i fengsel i 57 dager. Ankommer Cuba med Granma sammen med 81 andre revolusjonære. De fleste blir drept av Batista-soldater ved Alegría de Pío. Che blir selv såret, men unnslipper. Deltar i oppbyggingen av geriljaen i fjellene Sierra Maestra.
  • 1957 – Geriljaen erobrer en militær utpost i La Plata i Sierra Maestra og overfaller en hæravdeling i Arroyo del Infierno (januar) [2]. En annen opprørsgruppe, «Det Revolusjonære Direktorat» (El Directorio Revolucionario), angriper presidentpalasset i Havanna for å myrde Batista. Opprøret slås umiddelbart ned og mange studenter blir drept (mars). Castros gerilja erobrer en stor militærleir, El Uvero i Sierra Maestra, og beslaglegger mye våpen og utstyr før geriljaen forsvinner inn i fjellene igjen (mai) [3]. Che utnevnes til comandante (juli). Frank Pais blir myrdet og Santiago de Cuba lammes av protester og streiker [4].
  • 1958 – «26. juli-bevegelsen» prøver å få til en generalstreik på Cuba. Streiken mislykkes. Batista iverksetter full militær offensiv (Verano-offensiven) mot geriljaen i Sierra Maestra. Offensiven mislykkes (mai). Che møter Aleida March. Geriljaen vinner slaget om El Jigüe som markerer starten på geriljaens motoffensiv (Cauto-kampanjen) mot Batistas tropper (juli). Camilo Cienfuegos leder geriljahærens 2. kolonne i en invasjon av Pinar del Río på Vest-Cuba. Che starter angrepene på Las Villas på sentral-Cuba.
  • I september avtaler Che et samarbeid med representanter fra det cubanske kommunistpartiet (Partido Sosialista Popular – PSP). Ches tropper ankommer fjellene Escambray i provinsen Sancti Spíritus (oktober). Den 1. desember undertegner Che en allianse med «Det Revolusjonære Direktorat» som har en sterk gerilja-enhet i provinsen Las Villas (august). (Provinsen Las Villas blir etter revolusjonen omdøpt til Villa Clara).
  • Sammen med tropper fra «Det Revolusjonære Direktorat», PSP og deler av 2. kolonne ledet av Camilo Cienfuegos, erobrer de en rekke byer i Las Villas (november). Ches tropper innleder kampen om Santa Clara, provinshovedstaden i Las Villas. Che leder angrepet som erobrer Santa Clara (sent i desember).
  • 1959 – Batista flykter fra Cuba, 1. januar. En militærjunta overtar etter Batista. Fidel Castro avviser militærjuntaen og oppfordrer de revolusjonære til å fortsette kampen. Castro beordrer Che og Cienfuegos umiddelbart til Havanna. Castro oppfordrer arbeidere på Cuba til å gjennomføre en generalstreik. Oppfordringen blir umiddelbart etterkommet og landet blir lammet. Gerilja-hæren med Che og Cienfuegos ankommer Havanna 2. januar. Møtes av jublende folkemengder. Om kvelden, spredt skyting. Gjenger som knuser vindu på casinoer og «mafia-eiendom». Ødelegger biler til Batista-tilhengere. Ches avdeling inntar fortet La Cabaña som omgjøres til et fengsel med Che som direktør. Castro ankommer Havanna 8. januar.
  • 9. februar utropes Che til «cubaner av fødsel» for sin innsats i revolusjonen – og blir dermed cubansk statsborger. Che skiller seg fra Hilda Gadea og gifter seg med Aleida March. Den revolusjonære regjeringen vedtar lover som forbyr rasediskriminering, gir reduserte priser på elektrisitet, reduserte renter og åpner for omfordeling av jord til fattige og jordløse. Che blir leder for Nasjonalbanken og tar de første skritt for å innføre sosialistisk planøkonomi på Cuba. Drar til en rekke land i Europa, Afrika og Asia og signerer mange samarbeidsavtaler av økonomisk, teknisk og kulturell art.
  • 1960 – President Eisenhower ber CIA å forberede et angrep på Cuba med utgangspunkt i Batista-tilhengere og eksil-cubanere i USA. Cuba og Sovjetunionen etablerer diplomatisk kontakt. Regjeringen med Fidel og Che i spissen nasjonaliserer raffineriene til Texaco, Esso og Shell da de nekter å raffinere olje som Cuba har kjøpt i Sovjetunionen. Som svar velger USA å se vekk fra en inngått avtale om sukkerimport fra Cuba. Den cubanske regjeringen svarer med å nasjonalisere alle store USA-selskap på Cuba. USA svarer med å innføre en delvis handelsblokade av Cuba. Cuba svarer med å nasjonalisere samtlige USA-selskap.
  • 1961 – USA bryter den diplomatiske forbindelsen med Cuba og forbyr amerikanske statsborgere å dra til Cuba. Che blir industriminister og inntar rollen som cubansk «hovedambassadør». Han besøker mange sosialistiske land og land i den 3. i verden. Som en start på invasjonen i Grisebukta og for å svekke moralen i den cubanske befolkningen, angriper CIA-fly flyplasser i blant annet Havanna og Santiago de Cuba. En del mennesker omkommer. Som svar proklamerer Fidel Castro landet som en sosialistisk republikk. Invasjonen i Grisebukta kommer 17. – 19. april 1961 og blir nedkjempet i løpet av 72 timer. Che er sammen med en forsvarsstyrke i provinsen Pinar del Río, mange mil fra Grisebukta. Nedkjemper en mindre invasjonstropp av eksilcubanske Batista-tilhengere. Den cubanske regjeringen iverksetter et mangeårig program for å fjerne analfabetismen på Cuba.
  • 1962 – På initiativ fra USA blir Cuba ekskludert fra OAS (Organization of American States) og president John F. Kennedy innfører en total amerikansk handelsblokade av Cuba (blokaden opprettholdes også i dag, pr. 2006). Både Castro og Che er overbevist om at en USA-invasjon i full skala er i emning. Sovjetunionen sender – på oppfordring fra Castro og Che – atomraketter til Cuba. Cubakrisen inntreffer. Sovjetunionen trekker rakettene tilbake etter et muntlig løfte fra Kennedy om ikke å angripe Cuba. Che har ingen tiltro til et muntlig løfte fra verdens største og mest brutale imperialistmakt, slik han ser det. Utfallet av Cuba-krisen gjør at Che blir enda mer kritisk til Sovjetunionen.
  • 1963 – «Fellespartiet for den sosialistiske revolusjon» (PURS) blir dannet på Cuba med Castro som leder. Che blir medlem av PURS' sentralkomite.
  • 1964 – Che møter DDR-agenten Haydée Tamara Bunke (Tania) i Europa og drøfter mulighetene for en kommende geriljaoperasjon i Bolivia. Tania skal flytte til La Paz i Bolivia. Che taler i FN, besøker Sovjetunionen og en rekke land i Afrika – herunder Kongo.
  • 1965 – Che besøker Algerie og holder sin siste offentlige tale der han refser Sovjetunionen for unnfallenhet overfor USA og det han kaller andre vestlige imperialist-makter. Che fraskriver seg alle posisjoner på Cuba. Han forlater landet for å bistå revolusjoner i land i den 3. verden. Reiser til Kongo. Rømmer landet etter 7 måneder og reiser tilbake til Cuba på sterk oppfordring fra Castro. Che krever at hans opphold på Cuba skal hemmeligholdes. Forbereder oppbygging av en geriljahær i Bolivia. Cubas kommunistiske parti (Partido Comunista de Cuba) blir dannet. Spekulasjonene om hvor Che befinner seg tiltar i styrke. Castro offentliggjør Ches avskjedsbrev.
  • 1966 – De første cubanske frivillige ankommer Bolivia for å forberede geriljakampanjen. Che møter flere cubanske frivillige og trener sammen med dem i Pinar del Rio på Cuba. Under dekknavnet «Ramón Benítez» reiser han til Bolivia der han og de frivillige oppretter hovedleiren i Camiri. Che møter partisekretær Mario Monje i det bolivianske kommunistpartiet. De forlater hverandre i uenighet.
  • 1967 – Våren 1967 lykkes geriljaen i et par overfall på bolivianske hæravdelinger. En tropp fra USAs Green Berets og CIA-folk ankommer Bolivia for å trene den bolivianske hæren og delta i jakten på Ches geriljagruppe. Geriljaen erobrer landsbyen Sumaipata. OLAS (Organisasjonen for latinamerikansk solidaritet) holder en konferanse i Havanna der Che blir utnevnt til æresmedlem av styret. En desertør fra geriljaen fører den bolivianske hæren til geriljaens hovedleir. Dokumenter beslaglegges som fører til arrestasjon av geriljaens kontakter i flere Bolivianske byer.
  • Høsten 1967 blir deler av geriljaen utslettet mens de er i ferd med å krysse en elv. Che og resten av geriljaen blir offer for et bakholdsangrep. Tre blir drept og de 17 gjenlevende blir sirklet inn av bolivianske hæravdelinger, CIA-folk og Green Berets. Etter en desperat kamp blir Che såret og tatt til fange. Den 9. oktober blir han og to andre geriljamedlemmer myrdet på ordre fra Bolivias president og Det hvite hus i Washington. Castro erklærer tre dagers landesorg på Cuba, og holder en minnetale for Che på revolusjonsplassen i Havanna med minst en million tilhørere.
  • 1968 – Tre cubanske overlevende fra Bolivia-geriljaen tar seg over Andesfjellene, over grensen til Chile og returnerer til Cuba. En micro-film av Ches dagbok ankommer Havanna. Dagboken gis ut gratis til alle cubanske innbyggere.
  • 1997 – Levningene av Che blir funnet under en flystripe i Vallegrande i Bolivia og sendes til Cuba. Che Guevara stedes til hvile i Santa Clara sammen med seks andre falne fra Bolivia-kampanjen.