Thurso (skotsk-gælisk: Inbhir Theòrsa) er en by og tidligere burgh i Skottland som ligger på nordkysten av regionen Highland, sørvest ved sundet Pentland Firth som skiller skotsk fastlandet fra Orknøyene. Thurso er den nordligste byen på det skotske fastlandet, den ligger 32 kilometer vest for John o' Groats som er den nordligste landsbyen. Nærmeste by er Wick 35 km sørøst for Thurso. Nærmeste større by er Inverness 177 km lenger sør. Elven Thurso som er 55 km lang renner gjennom byen, ut i Thursobukta og Pentland Firth. Elvemunningen danner en liten og god havn. Thurso er plassert i forbindelsespunkt for nord-sør ved veien A9 og vest-øst for veien A836, forbundet med broen Forss i vest og Castletown i øst. Beregninger i 2020 av folketallet oppgir at det er 7390 innbyggere i byen.[1]

Thurso
Skotsk gælisk: Inbhir Theòrsa
StPeterKirk.jpg
Den gamle St. Peter kirke i Thurso
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landSkottland Skottland
Region:Highland
Trad. grevskap:Caithness
StatusBy (town)
PostnummerKW14
Retningsnummer1847
Areal4,82 km²
Befolkning7 390 (2020)
Bef.tetthet1 645,85 innb./km²
Postkode:KW14

Thurso
58°35′46″N 3°31′16″V

Thurso fungerte som en viktig norrøn havn, og handlet senere med havner i hele Nord-Europa fram til 1800-tallet. Thurso var et blomstrende senter for fiske og hadde også et rykte for klesproduksjon av lin og solingsaktiviteter. Fra og med 2015 sysselsetter Dounreay kjernekraftverk, selv om det stort sett ble tatt ut på slutten av 1900-tallet, et betydelig antall av lokalbefolkningen. Den bevaringsverdig sognekirken Old St Peter's Church (St. Peter's Kirk) er i ruiner, men er en av de eldste kirkene i Skottland. Den er datert til minst 1125.[2]. Den nåværende kirken, St. Andrew's and St Peter's, ble bygget i 1832 etter en formgivning av den skotske arkitekten William Burn i nygotisk stil.

EtymologiRediger

Opprinnelig var Thurso kjent under det keltiske navnet tarvodubrovn som betyr «oksevann» eller «okse-elv»; Dunnet Head var på samme måte tarvedunum og står for «okseborg», og navnet på bynavnet kan ha sine røtter der. Norrøn innflytelse endret navnet til Tjorsá, deretter Torsá, basert på guden til Tor fra norrøn mytologi og oversatt som stedet ved Tors elv.[3][4]

Det lokale skotske navnet, Thursa,[5] kommer fra det norrøne, det samme gjør det moderne skotsk-gæliske Inbhir Theòrsa. Inbhir[6] betyr en elvemunning, og finnes generelt som Inver i mange anglifiserte navn.

HistorieRediger

 
Utsikt mot Thurso fra nord
 
Thursos rådhus

Thursos historie strekker seg tilbake til minste epoken med norrøn-orknøysk styre i Caithness, som endte definitivt i 1266. Fra førhistorisk tid er det funnet varder eller steinrøyser på Shebster Hill, bygget av neolittiske beboere som ble brukt som gravplasser og ritualer. De går tilbake rundt 5000 år til bondesteinalderen.[7] Stedet var en viktig norrøn havn, og har en senere historie med handel med havner i hele Nord-Europa frem til 1800-tallet. I 1330 ble Skottlands standardvektenhet brakt på linje med Thurso ved dekret fra kong David II av Skottland, et hentydning på byens økonomiske betydning.[8] Old St Peter's Kirk hevdes å stamme fra rundt 1220 og tiden til biskop Gilbert Murray i Caithness, som døde i 1245.[9]

I 1649 ble Thurso angrepet av irlendere, ledet av Donald Macalister Mullach, men ble jaget bort av innbyggerne, ledet av James Sinclair av Murkle. En av lokalbefolkningen, en tjener til Sinclair, ble sagt å ha drept Mullach ved å «klippe en knapp fra sin herres frakk og avfyre den fra en muskett».[10][11] I 1811 hadde prestegjeldet 592 hus med en befolkning på 3462.[12] Dette hadde gått ned til 2510 personer i 1841.[13] Etter at Poor Law Act fra 1845 (loven om fattige) ble vedtatt,[14] ble det bygget et kombinert fattighus; arbeidet startet i 1854 og ble fullført i 1856. Bygningen, som hadde kapasitet til å huse 149 innsatte,[15] var på en 2 hektar stor tomt vest for Thurso Road og ga fattighjelp for Thurso og sognene rundt.[16] Mange av fattighusene i Skottland ble etterhvert mindre brukt, [17] og i 1924 hadde bygningen stått ubebodd i flere år, og ble solgt.[16]

 
Thurso sett fra elven av samme navnr

Mye av byen er en planlagt utvikling fra og med 1800-tallet. I 1906 ble et nytt naust og slipp fra Royal National Lifeboat Institution innviet nær Scrabster Harbour. En brann 10. desember 1956 ødela bygningen og livbåten, men en ny bygning og båt ble bygget, sjøsatt året etter. [18] En ny livbåt, kalt «The Three Sisters» ble innviet i 1971 av dronningmoren.

En betydelig ekspansjon skjedde på midten av 1900-tallet da Dounreay kjernekraftverk ble etablert i Dounreay i 1955,[19] 14 km vest for byen. Ankomsten av arbeidere knyttet til kraftstasjonen forårsaket en tredobling av befolkningen i Thurso; folketellingen fra 1951 ga et tall på 3000, men dette hadde økt til 9000 innen 1971.[20] Dette førte til at rundt 1700 nye hus ble bygget i Thurso og nærliggende Castletown, en blanding av lokale myndighetsboliger sammen med private hus og leiligheter bygget av United Kingdom Atomic Energy Authority.[20] Kraftverket ble avviklet på slutten av 1900-tallet, er det anslått at stedet ikke vil bli ryddet for alt avfallet før på 2070-tallet, og vil derfor fortsatt innebære lokale arbeidsplasser.[21]

Thurso er også navnet på grevskapet som blir holdt adelsfamilien Sinclair i den britiske adelskalenderen.[22] Thurso var vertskap for Den Kongelige Nasjonale Mod i 2010, som var første gang denne festivalen for gælisk språk og kultur ble holdt så langt nord.[23][24]

ReferanserRediger

  1. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31. mars 2022.
  2. ^ Historic Environment Scotland: «Thurso, St Peter's Church and Burial Ground (Scheduled Monument) (SM618)»,
  3. ^ Field, John (1984): Discovering Place Names. Shire Publications. ISBN 978-0852637029.
  4. ^ Mills, A.D. (2011): Thurso, A Dictionary of British Place Names. Oxford University Press. ISBN 9780199609086.
  5. ^ «Scottish Place Names in Scots», Scots Language Centre.
  6. ^ «inbhir», Wiktionary
  7. ^ «Neolithic horned cairns near Caithness wind farm scanned», BBC News. 21. mars 2012.
  8. ^ Mitchell (1825), s. 385.
  9. ^ McFadden (1999), s. 301.
  10. ^ McGregor, Andrew (8. november 2007): «Last of the Redshanks: The Raid on Thurso, 1649», Aberfoyle International Security
  11. ^ «Gravestones vandalised at Old St Peter's Church in Thurso», BBC 26. april 2013.
  12. ^ Rees (1819), s. 603.
  13. ^ (1848): The National Cyclopaedia of Useful Knowledge, bind IV, utgiver Charles Knight, London, s. 16
  14. ^ «Poor Relief», Scottish Archive Network, arkivert fra originalen den 24. september 2015
  15. ^ Groome (1885), s. 438
  16. ^ a b Higginbotham, Peter: «Thurso Combination, Caithness», Workhouses.org
  17. ^ Higginbotham (2012): The 1845 Scottish Poor Law Act
  18. ^ «Thurso», Visitoruk.com
  19. ^ ThirdWay. Hymns Ancient & Modern Ltd. April 1986. s. 5.
  20. ^ a b The History and Achievements of UKAEA Dounreay (PDF), UKAEA, arkivert (PDF) fra originalen den 10. juni 2015
  21. ^ «Dounreay Decommissioning: Monumental task», The Engineer, 19. mai 2008, arkivert fra originalen den 24. september 2015
  22. ^ Groot (1993), s. 236.
  23. ^ «Gaelic medium primary department for Caithness». BBC News. 30. juli 2013.
  24. ^ «List of Mod's places», Sabhal Mòr Ostaig

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger