Thorstein Veblen
Thorstein Bunde Veblen (født Tosten Bunde Veblen 30. juli 1857, død 3. august 1929) var en norsk-amerikansk sosiolog og økonom.
| Thorstein Veblen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juli 1857[1][2][3][4] Cato (Wisconsin) | ||
| Død | 3. aug. 1929[2][3][4][5] (72 år) Menlo Park (California) | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, sosiolog, skribent, professor | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Johns Hopkins University Carleton College (–1880) (akademisk grad: bachelorgrad) Yale University (–1884) (akademisk grad: ph.d.) | ||
| Doktorgrads- veileder | William Graham Sumner[6] | ||
| Søsken | Andrew Anderson Veblen | ||
| Parti | Socialist Party of America | ||
| Nasjonalitet | USA Norge | ||
| Utmerkelser | John Addison Porter-prisen (1884) | ||
| Arbeidssted | University of Missouri Stanford University University of Chicago New School for Social Research | ||
| Fagfelt | Samfunnsøkonomi | ||
| Doktorgrads- studenter | George W. Stocking Sr.[6] Herbert J. Davenport[6] | ||
| Kjent for | The Theory of the Leisure Class | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Thorstein Veblen ble født av norske utvandrere i Wisconsin. Foreldrene kom fra Vang i Valdres. Han vokste opp i trange kår, med norsk huslærer slik at barna lærte norsk og de leste norske bøker gjennom oppveksten. Veblen lærte seg også islandsk og oversatte senere Laksdøla saga til engelsk. Han skal ha vært en stor språkbegavelse og behersket også fransk, tysk, spansk og italiensk. I 1884 tok han doktorgraden i samfunnsøkonomi ved Yale University. Veblen var radikal og ble kalt «Amerikas Karl Marx», men han var ingen sosialistisk agitator.[7]
Karriere rediger
Han var leder av Efficiency Movement, berømt for sin bok Den arbeidsfrie klasse: en økonomisk studie av institusjoners utvikling (engelsk Theory of the Leisure Class) fra 1899.[8] I denne lanserer han teorien om prangende forbruk. Dette definerer Veblen som konsum av varer med det formålet å vise velstand for omgivelsene, ikke for tilfredsstillelse av behov eller ønsker i seg selv.
Thorstein Veblen mente at alle samfunnets institusjoner er viktige å studere for å forstå økonomiske prosesser, økonomien kunne ikke isoleres fra andre institusjoner. Denne økonomiske og sosiologiske skole ble kalt institusjonalisme, og Veblen hadde etterfølgere som C. Wright Mills, Gunnar Myrdal og John Kenneth Galbraith blant andre. Veblens arbeid var viktig for utviklingen av både institusjonell økonomi og evolusjonær økonomi.
Trass i vanskeligheter med somtides arkaisk språk, meget på grunn av Veblens kamper med terminolog]en når det gjaldt unilineær evolusjon og biologisk determinasjon av sosial variasjon, som fremdeles dominerte tenkningen om samfunnet da han begynte å skrive, ble Veblens arbeid relevant i ettertiden, og ikke bare på grunn av uttrykket «conspicuous consumption». Hans evolusjonære tilnærming til studiet av økonomiske system har vist seg å være slitesterkt, og hans modell med tilbakevendende konflikt mellom den eksisterande orden og nye metoder kan være av stor verdi for å forstå den globale økonomi.
Mellom dem som har blit kalt Veblems etterfølgere er blant andre C. Wright Mills, John Kenneth Galbraith og Gunnar Myrdal.
Sammen med blant andre John R. Commons, Wesley C. Mitchell er Veblen ansett som en av grunnleggerneav den amerikanske skolen for institusjonell økonomilære. De som ble tilhengere av denne skoleretning er organisert i The Association for Evolutionary Economics Arkivert 12. mai 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-05-12 hos Wayback Machine (AFEE) og The Association for Institutional Economics (AFIT). AFEE deler ut en årlig Veblen-Commons-pris for arbeid med institusjonell økonomilære, og de gir ut Journal of Economic Issues. Blant uavhengige tilhengere finner man teoretikere rundt konseptet «differential accumulation» (differensiell akkumulasjon).[9] De som driver med teknokratiteori mener seg også stå i Veblens tradisjon, og hans arbeide er ofte behandlet i verker om amerikansk litteratur. Thorstein Veblen er nevnt i verket The Big Money av John Dos Passos.
I Norge har blant andre Erik S. Reinert arbeidet for å formidle Veblens forskning. Ifølge Reinert ble Veblen «en av de viktigste brikkene i et kulturelt opprør som på et vis siviliserte kapitalismen i USA, og brakte trustene under kontroll».[10] Knut Odner har skrevet biografien Thostein Veblen. Forstyrreren av den intellektuelle fred (Abstrakt forlag 2005).
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 64042, oppført som Thorstein Bunde Veblen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Thorstein Bunde Veblen, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0069782[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Thorstein Bunde Veblen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id veblen-thorstein-bunde, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Thorstein Bunde Veblen, Norsk biografisk leksikon ID Thorstein_Veblen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kildal, Arne (1946): De gjorde Norge større. Bergen: Grieg.
- ^ Thorstein Veblen Den arbeidsfrie klasse: en økonomisk studie av institusjoners utvikling 1976 ISBN 8205088101
- ^ Sekapittel 2, «Capital as Power» i The Global Political Economy of Israel av Jonathan Nitzan og Shimshon Bichler.
- ^ «Den uproduktive klassen». morgenbladet.no. 10. mars 2016. Besøkt 3. mars 2019. «Økonomen Erik Reinert har leidd arbeidet med å bringe ideane til Veblen til eit norsk publikum. Han har skrive føreordet til den norske utgåva av Den uproduktive klasse frå 2014, og tekstane hans er hovudkjelda til denne artikkelen. Ifølgje Reinert var Veblens viktige bidrag til den økonomiske debatten på 1900-talet at han viste behovet for å skilje mellom produktive og uproduktive kapitalistar.»