Åpne hovedmenyen

Stamford Raffles

(Omdirigert fra Thomas Stamford Raffles)
Stamford Raffles
StamfordRaffles.jpeg
Født6. juli 1781
Jamaica
Død5. juli 1826 (44 år)
London
Gravlagt London
Ektefelle Olivia Mariamne Devenish (1805–)
Beskjeftigelse Botaniker, ornitolog, politiker, reisende
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Språk Engelsk
Medlem av Royal Society, Zoological Society of London, American Antiquarian Society
Utmerkelser Fellow of the Royal Society

Thomas Stamford Bingley Raffles

Thomas Stamford Bingley Raffles (født 6. juli 1781 på skipet «Anne» utenfor Port MorantJamaica, død 5. juli 1826 i London) var en britisk koloniadministrator, og grunnlegger av byen Singapore. Han deltok i koloniseringen av Malaya, og under Napoleonskrigene deltok han i felttoget på Java. Raffles grunnla også London Zoo i 1826, samme året som han døde.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Raffles' far var involvert i slavetrafikk[trenger referanse] og døde da sønnen var 14 år gammel. Han gikk da på skole i London. Den unge Raffles startet da som læregutt i Det britiske ostindiske kompani i London. I 1805 ble han sendt til Penang i Malaysia som saksbehandler hos den britiske guvernøren der.[trenger referanse]

Karriere i OrientenRediger

Han talte språket malay og vant raskt tillit i regionen og gav ham mulighet til å stige i gradene.[trenger referanse] I 1811 arrangerte han et felttog mot nederlenderne (etter at kongeriket Holland var blitt annektert av Frankrike) og franskmennene på Java. Britene seiret i løpet av 1½ måned, og Raffles ble utnevnt til viseguvernør. Han bosatte seg i Buitenzorg (nå Bogor) med en liten gruppe engelske overordnede, men beholdt de fleste nederlandske embedsmenn i underordnede stillinger.[trenger referanse] Han fikk hurtig skapt fred i området og overtalte (med gode og mindre gode midler) lokale fyrster til å anerkjenne den britiske overhøyhet.[trenger referanse] Der introduserte han selvstyre og friere landeiendom for bøndene, stoppet slavehandelen og bekjempet deler av opiumshandelen.[trenger referanse] Han tok også initiativ til å restaurere oldtidsbyen Borobudur.

Hans hustru Olivia døde. I 1814 avtalte Storbritannia og Nederland at Java skulle tilbakeføres til nederlandsk styre. Samtidig var han blitt beskyldt for embedsmisbruk, noe han ville forsvare seg mot.[trenger referanse] Av alle disse grunner reiste han tilbake til England.[trenger referanse] På hjemturen gjorde han opphold på St. Helena, hvor han møtte Napoleon, som han imidlertid ikke brød seg om.[trenger referanse]

I England skrev han boken History of Java, fikk gjenopprettet sitt ry, og ble adlet. Etter to år ble han utnevnt til guvernør i Bencoolen (nå Bengkulu)Sumatra, og han ble en aktiv diplomat som stadig så etter bedre posisjoner England kunne innta i konkurransen med Nederland i regionen. Dette område var imidlertid ikke så blomstrende, og Raffles arbeidet med å reformere forholdene etter den modell han hadde brukt i Bogor. Han kunne se det strategiske i å ha handelsstasjoner som Bencoolen, til tross for deres noe beskjedne utkomme, og han så behovet for flere britiske støttepunkter i området i kappestriden mellom Nederlande og Storbritannia.[trenger referanse] Blant annet var Riau-arkipelet umiddelbart sør for øya Singapura nord for arkipelet aktuelt som ny koloni. Det var i den forbindelse at han i januar 1819 tok han kontakt med den lokale herskeren sultan Hussein Mohammed Shah av Johor, og så kunne etablere Singapore som en britisk handelsstasjon 6. februar 1819.

Forsøk på å kolonisere Aceh på det nordlige Sumatra ble mindre vellykket. Raffles oppholdt seg nå skiftevis i Bengkulu og Singapore.

Raffles grunnla skoler og kirker for de lokale i Singapore, og han lot misjonærer og handel blomstre.[trenger referanse] Samtidig vokste det raskt opp en by, som var delt i en europeisk og en lokal del. I de følgende år fungerte han som guvernør og leder av både Bencoolen og Singapore. Han ble utsatt for personlige tragedier da tre av hans barn døde av sykdom i løpet av kort tid. Han fikk gjennomført en plan for Singapores utvikling før han i 1824 vendte hjem til England med sin annen hustru og sitt eneste overlevende barn. Både han og hustruen led av svekket helbred og måtte i behandling.

I London vurderte han å stille til parlamentet. Dette ble ikke realisert, da Raffles' motstand mot slavehandelen var upopulær.[trenger referanse] Han grunnla Zoological Society of London i 1825 og tok initiativet til London Zoo, hvor han introduserte arter fra Sumatra, blant annet en orangutang, allerede ved åpningen i 1826.

VerkerRediger

ReferanserRediger


LitteraturRediger

  • Nigel Barley: Der Löwe von Singapur. Eine fernöstliche Reise auf den Spuren von Thomas Stamford Raffles. Klett-Cotta, Stuttgart 1996, ISBN 3-608-93186-4.
  • Victoria Glendinning Raffles and the Golden Opportunity, Profile Books Ltd. 2012
  • Charles E. Wurtzburg: Raffles of the Eastern Isles. Oxford University Press, Singapore u. a. 1986, ISBN 0-19-582605-1.

Eksterne lenkerRediger