Thomas Dehler
Thomas Dehler (født 14. desember 1897 i Lichtenfels, Oberfranken, død 21. juli 1967 i Streitberg, Landkreis Ebermannstadt, Oberfranken) var en tysk liberal politiker (DDP og FDP). Han var medlem av Det parlamentariske råd, og fra 1949 til 1953 Tysklands justisminister i Adenauers første regjering. Fra 1954 til 1957 var han leder av FDP.
| Thomas Dehler | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. des. 1897[1][2][3][4] Lichtenfels[5] | ||
| Død | 21. juli 1967[1][2][3][4] (69 år) Streitberg | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Albert-Ludwigs-Universität Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
| Parti | Freie Demokratische Partei Deutsche Demokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Lichtenfels | ||
| Medlem av | Gründungslandsmannschaft Alemannia Makaria | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden | ||
Biografi rediger
Bakgrunn rediger
Thomas Dehler ble født som sønn av pølsemaker og vertshuseier Georg Dehler og hans ektefelle Elisabeth. Han vokste opp med tre brødre i et altomfattende katolsk miljø.[6]
Han tjenestegjorde under første verdenskrig i saniteten, men kunne som følge av sin astma ikke delta ved fronten. Dehler studerte jus i Würzburg, Freiburg og München. Han tok eksamen i 1920, og ble samme år dr. juris.[6]
Mellomkrigstiden rediger
Dehler giftet seg i 1925 med jødiske Irma Frank. Deres ekteskap ble derfor under nasjonalsosialismen karakterisert som et blandingsekteskap. Som advokat opptrådte han fra 1933 som forsvarer for mennesker blant dem en rekke jøder, som ble forfulgt av NS-staten. Han tilhørte en liberal motstandsgruppe, den såkalte Robinsohn Strassmann-gruppen, og ble i 1938 kortvarig internert av Gestapo i Nürnberg.[7]
Dehler deltok kortvarig i andre verdenskrig 1939/40 og ble i 1944 tvangsmessig innrullert til Organisation Todt.[7]
Etterkrigstiden rediger
I 1950-årene ble han kjent som den første justisminister i Forbundsrepublikken Tyskland i Adenauers første regjering, og som leder av FDP. Hans karriere ble preget av en løsmunnet retorikk, og som følge av dette ikke tilbudt noen ny ministerpost senere regjeringer.[7][8]
Som justisminister bygget han opp den nye statens justisvesen. Han var også sterkt involvert i oppgjøret med den tidligere nasjonalsosialismen, den såkalte avnazifiseringen. Han representerte i denne en liberal linje, og gikk inn for amnestier og rehabilitering for mennesker som var belastet med en NS-fortid. Han motsatte seg også sterkt gjeninnføringen av dødsstraff i Tyskland, og som det heller ikke ble noe av. I 1965 gikk han inn for en 20-års foreldelsesfrist for forbrytelser under nasjonalsosialismen.[8]
Ettermæle rediger
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[8]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001003, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dehler-thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000364, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Thomas Dehler - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (tysk). Besøkt 9. juni 2017.
- ^ a b c Biographie, Deutsche. «Dehler, Thomas - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 22. desember 2022.
- ^ a b c «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.