Thomas D. Milling

Thomas DeWitt Milling (født 31. juli 1887, død 26. november 1960) var en pionér innen militær luftfart, og en brigadegeneral i US Army Air Corps. Han var den første pilot United States Air Forces historie

Thomas D. Milling
Født		Thomas Dewitt Milling 31. juli 1887 Louisiana
Død		26. nov. 1960 (73 år) Walter Reed Army Medical Center
Beskjeftigelse		Dommer, flyger
Utdannet ved		U.S. Army Command and General Staff College United States Military Academy Wright Flying School
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Æresgravlunden i Arlington
Utmerkelser		Offiser av Den britiske imperieordenen Legionær av Legion of Merit
Deltok i		Første verdenskrig, andre verdenskrig
Thomas D. Milling på Commons

Milling i 1912

Han fikk sin flygerutdannelse fra brødrene Wright og fikk Fédération aéronautique internationale (FAI) pilot-sertifikat Nr 30 6. juli 1911. Selv om Milling ikke var den første amerikanske militære flyver, var han den første til å få militært flysertifikat Nr 1 den 5. juli 1912. Milling fikk også den første utmerkelsen som ble delt ut til en amerikansk militærflyger i oktober 1913.

Bakgrunn og utdannelse

Mlling ble født til dommer Robert E. Milling og den tidligere Ida Roberts i Winnfield, Louisiana, i Winn Parish, og gikk på offentlige skoler i Franklin, St. Mary Parish. Han ble utnevnt til kadett i United States Military Academy (krigsskole]] 15.juni 1905. Han og gikk ut 11. juni 1909 med grad av bachelor of science og utnevnt til løytnant i kavaleriet.

Flypioner

Milling ble plassert ved det 15. kavaleri på Fort Leavenworth, Kansas, USA, i september 1909, men hans tjenestetid ble avkuttet da Krigsdepartemntet overførte Milling og sekondløytnant Henry H. Arnold til «aeronautical duty» ved Signal Corps og ba dem reise Dayton, Ohio, i den hensikt å gjennomgår et kurs for opplæring i drift Wright fly.

Frem til denne tid hadde Hæren ingen foreskrevne tester for å bli kvalifisert som pilot. Det var vedtatt et FAI regelverk og nødvendig for alle hærens kandidater å bestå disse testene for å bli vurdert som piloter. Alle kvalifiseringssertifikat for fly-, luftskip--, og ballongpiloter ble utstedt av Aero Club of America, den eneste amerikanske representant for FAI.

Milling begynte sin opplæring 3. mai 1911 under ledelse av Wright's instruktør Cliff Turpin. Men neste dag ble Orville Wright interessert i Milling og gikk opp med ham. Den 8. mai, etter bare en time og femti-fire minutters flytid, autoriserte Wright Milling til å fly solo, og han gjennomførte sin første solo. Milling landet i en uortodoks nedadgående spiral, alarmerte tilskuere som fulgte med: Wright, Turpin, og Arnold, men han hadde kontroll hele tiden, og Wrights inkluderte en modifisert manøvrere i de fremtidige instruksjoner. Milling fløy daglig i seks uker, bortsett fra i dårlig vær, mestret start, landing, svinger, og rudimentære manøvrer.

Etter å ha fullført sin utdannelse rapporterte Milling og Arnold til College Park, Maryland, beordret til Aeronautical Division, USA Signal Corps for å instruere sjefen for divisjonens flyskole, kaptein Charles deForest Chandler, som bare hadde ballongerfaring, og hans adjutant, premierløytnant Roy C. Kirtland, i å operere Wright fly. Skolen åpnet offisielt den 3. juli 1911, og hadde ti elever, inkludert to medlemmer av Nasjoalgarden.

Hæren hadde i tillegg til Wright biplan, hadde skolen også kjøpt et fly produsert av Glenn Curtiss' Provisional Aero Company. Det fløy fra Fort Sam Houston Texas til et dødelig havari i mai 1911 resulterte i forbud mot videre flyvninger med det. Kompaniet flyttet til College Park hvor Milling ble den eneste flyger i stand til å mestre de betydelige forskjellige kontroller i hver type.

Bare et par måneder etter han begynte å føre fly, fløy Milling og vant Tri-State Biplan Race mot en gruppe av erfarne piloter. Løpet gikk fra Boston, Massachusetts til Nashua, New Hampshire, så til Worcester, Massachusetts og til Providence, Rhode Island og tilbake til Boston, totalt 175 km og var det lengste i sin tid. Milling fløy en Wright B Flyer uten bruk av kompass. Det var også hans første nattflyvning med flere store bål for å gi veiledning til landingsfeltet.

Karriere oppdrag

Millings instruktøroppdrag omfattet Signals Corps Aviation School i Augusta, Georgia, opplæring i Texas City, Texas i påvente av krigen mot Mexico, og i San Diego, California, frem til juli 1913. Etter oppdrag ved Office of Chief Signal Offiser i Hæren i Washington, D.C., fra juli til november 1913 ble Milling sendt til Europa som observatør.

Den 23. juli 1914 ble Milling forfremmet til premierløytnant og tjenstgjorde igjen som flyinstruktør i Galveston, Texas og San Diego. I august 1914 fulgte Milling den amerikanske Relief Commission til Europa for å bistå i repatriering av amerikanerne strandet i det krigsherjede Europa. I mars 1916 ble han igjen plassert ved Office of Chief Signal Offiser og forfremmet to ganger (til kaptein 31. juli 1916 og til oberstløytnant 5. august 1917). I august 1917 ble han overført til etterutdanning i Europa, og i oktober 1918 lyktes Billy Mitchell som sjef for Air Service for Første armé (USA), American Expeditionary Force, å forfremme ham til oberst.

Milling kom tilbake fra Frankrike i januar 1919, og hadde en rekke oppdrag i de neste sju årene: assisterende sjef, Opplæring og Virksomhet, inklusive president i et styre for å fastsette alle lover, regler og forskrifter, (januar 1919 til juni 1920); officer in charge, Air Service Feltet Offiserer " Skole, Langley Field, Virginia (juli 1920 til juni 1922); assisterende sjef, Air Service Taktical School, Langley Field (juni 1922 til januar 1925); operations officer, Second Bombardement Wing, Langley Field (januar til juni 1925); og Air Service Engineering School, McCook Field, Dayton, Ohio, fullført kurs i august 1926.

Milling deltok deretter U.S. Army Command and General Staff College ved Fort Leavenworth. Etter eksamen i juni 1927 ble han overført til Washington, D.C., hvor hans plikter var hovedsakelig administrative i forbindelse med krigsplanlegging og lovgivning. I juni 1930 ble Milling sendt til Colorado til National Guard i Denver, Colorado for å virke som instruktør. I september 1931 tjenstgjorde han kort tid på Rockwell luftforsvarets Hovedverksted, California, og ble innlagt på Fitzsimmons General Hospital, Denver, Colorado, hvor han var pasient fra oktober 1931 til 31. juli 1933, da han trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste på grunn av dårlig helse.

World War II service

Under andre verdenskrig ble Milling kalt tilbake til aktiv tjeneste som major 16. mars 1942 til å arbeide Krigssvdelingens dekorasjonsstyret i Washington, D.C., og ble forfremmet til oberstløytnant 27. april 1942, og til oberst 24. september 1942. I desember 1942 tjenestegjorde han som luftforsvarets representant i den amerikanske Kongressen Joint Intelligence Sub-Committee og ble senere medlem av det Joint Intelligens Employees på kontoret til Assisterende stabssjef, Intelligence, til desember 1943, da han vendte tilbake til Krigssvdelingen Decoration Board i mars 1946. Milling ble igjen pensjonert fra 24. juli 1946.

Milling var også medlem av Early Birds of Aviation, en organisasjon av piloter som fløy solo før 17. desember 1916.

Kilder

• Coffey, Thomas M., Hap: the Story of the U.S. Air Force and the Man Who Built It, General Henry H. "Hap" Arnold, Viking Press (1982)
• Nalty, Bernard C., editor, Winged Shield, Winged Sword: A History of the United States Air Force (1997), ISBN 0-16-049009-X