Thomas Babington Macaulay

britisk historiker, politiker og poet

Thomas Babington Macaulay (født 25. oktober 1800 i Rothley-Temple i Leicestershire i England, død 28. desember 1859 i Kensington i London) var en engelsk poet, historiker og politiker.

Thomas Babington Macaulay
Født25. okt. 1800[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rothley Court
Rothley Temple (Leicestershire)[5][6]
Rothley[7]
Død28. des. 1859[1][8][7][3]Rediger på Wikidata (59 år)
London[9]
Cambridge[7]
BeskjeftigelseHistoriker, politiker, lyriker, dikterjurist, skribent, antislaveriaktivist Rediger på Wikidata
Embete
  • Secretary at War (1839–1841)
  • Paymaster General (1846–1848)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • member of the 16th Parliament of the United Kingdom (16th Parliament of the United Kingdom, 1852–1856)
  • member of the 14th Parliament of the United Kingdom (14th Parliament of the United Kingdom, 1841–1847)
  • member of the 13th Parliament of the United Kingdom (13th Parliament of the United Kingdom, 1839–1841)
  • member of the 11th Parliament of the United Kingdom (11th Parliament of the United Kingdom, 1832–1834)
  • member of the 10th Parliament of the United Kingdom (10th Parliament of the United Kingdom, 1831–1832)
  • member of the 9th Parliament of the United Kingdom (9th Parliament of the United Kingdom, 1830–1831)
  • member of the 8th Parliament of the United Kingdom (1830–1830) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College[10]
FarZachary Macaulay[11][12]
MorSelina Mills[11][12]
SøskenHannah More Macaulay[11]
Margaret Macaulay[11]
Charles Zachary Macaulay[11]
Henry William Macaulay[11]
PartiWhig
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtWestminster Abbey
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society (1849–)
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det ungarske vitenskapsakademiet
Det russiske vitenskapsakademi
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1851–)[7]
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Fellow of the Royal Society
Chancellor's Gold Medal
Signatur
Thomas Babington Macaulays signatur

Liv og virke rediger

Macaulay studerte jus ved Cambridge University, og ble etterhvert kjent som en stor stilist. Men var mer interessert i politikk og kom inn i parlamentet som liberal Whig i 1830. Berømt ble hans tale i underhuset i 1831 til fordel for en stemmerettsreform.

I 1834 dro han til India og tilbrakte fire år der, indisk utdanning i kolonitiden ble formet av hans ideer om å bygge en indisk middelklasse som var vestlig utdannet. Han utarbeidet også straffelover, som fremdeles idag benyttes i flere tidligere britiske kolonier.

I 1838 returnerte Macaulay til Storbritannia, ble valgt til parlamentet der han satt 1839-1847. Han gikk inn i regjeringen som krigsminister 1839-1841 i Melbournes regjering og derefter medlem av Russels regjering 1846-47. I 1841 tok han opp spørsmålet om opphavsrett; Macaulays posisjon var at dette innebar et monopol og som sådan måtte begrenses til det høyst nødvendige. Dette dannet grunnlaget for lovgivingen innen området i mange år. Han gikk også inn for parlamentariske reformer og for slaveriets avskaffelse.

Fra 1840-tallet ble han stadig mer opptatt av å skrive. Det var som historiker at Macaulay fikk meds varig innflytelse. Han skrev tidlig essayer av historisk eller litterært innhold, dom fremst ble publisert i Edinburgh review. Et utvalg ble utgitt i Critical and historical essays (1843). Til de mer kjente hører de om John Milton, Francis Bacon, Robert Clive, Warren Hastings og William Pitt den eldre.

Som sitt hovedverk så Macaulay selv spesielt historieverket History of England from the accession of James II; han døde imidlertid av hjerteattakk før det var fullført.[13] I verket ville Macaulay som dogmatisk whig vise 1800-tallsliberalismens fortreffelighet ved å vise at dens prinsipper i historisk tid hadde ført England frem til en betydelig maktstilling. Likesom hans essayer utmerket verket seg for en lysende stilkunst. Berömt ble tredje kapittel i bokens første del, der han gav et tverrsnitt av det engelske samfunn.

Macaulay hadde sannsynligvis eidetisk hukommelse (fotografisk hukommelse).[14]

I 1857 ble han adlet som Macaulay of Rothley.

Macaulay satt på den komite som fattet vedtak om hvile historiske begivenheter som skulle males i det nye Palace of Westminster.[15] Behovet for å fremskaffe pålitelige portretter av ledende politiske skikkelser for dette prosjekt førte til grunnleggelsen av National Portrait Gallery, som ble formelt etablert 2. desember 1856.[16] Macaulay var blant grunnleggerne, og er minnet med en av de kun tre byster over hovedinngangen.

Den 9. januar 1860 ble han begravet i Westminster Abbey, i Poets' Corner, nær en statue av Joseph Addison.

Verker rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Thomas Babington Macaulay, Baron Macaulay, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Babington-Macaulay-Baron-Macaulay, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.accademiadellescienze.it, oppført som Thomas Babington, Accademia delle Scienze di Torino ID thomas-babington, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KNAW Past Members, oppført som T. Macaulay, KNAW past member ID PE00001716, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, oppført som Thomas Babington Macaulay, 1st and last Baron Macaulay, The Peerage person ID p35647.htm#i356467, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Macaulay, Thomas Babington (DNB00)[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ EB-11 / Macaulay, Thomas Babington Macaulay, Baron[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID thomas-babington, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Маколей Томас Бабингтон, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Cambridge Alumni Database ID FML817TB[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Death of Lord Macaulay». The New York Times. 17. januar 1960. Besøkt 25. oktober 2013. 
  14. ^ «He was able to recall many pages of hundreds of volumes by various authors, which he had acquired by simply reading them over.» (Sir Francis Galton, Hereditary Genius, 1869)
  15. ^ «Thomas Babington Macaulay». Clanmacfarlanegenealogy. Besøkt 25. oktober 2013. 
  16. ^ «From the Director» (PDF). Face to Face. National Portrait Gallery (16). våren 2006. Besøkt 25. oktober 2013. 

Litteratur rediger

  • Frederick Arnold: The Public Life of Lord Macaulay. Tinsley Brothers, London 1862.
  • Sir George Otto Trevelyan: Life and letters of Lord Macaulay. 2 Bände. Harper, London 1876. (online) (Trevelyan var Macaulys nevø.)
  • J. Cotter Morrison: Macaulay. London 1882.
  • Gottfried Kinkel: Macaulay, sein Leben und sein Geschichtswerk. Schweighauser, Basel 1879.
  • Ferdinand Litt: Lord Macaulays Ansichten über die Form und die Einflussspähre des Staates. Bagel, Düsseldorf 1895

Eksterne lenker rediger

  (en) Thomas Babington Macaulay – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden