Theodosius den store
| Theodosius I den store Theodosivs I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Flavius Theodosius 11. januar 347 Coca, Spania | ||
| Død | 17. januar 395 Milano, Italia Sykdom | ||
| Gravlagt | Church of the Holy Apostles, Konstantinopel | ||
| Ektefelle | Aelia Flaccilla (–385), Galla (387–) | ||
| Far | Flavius Theodosius | ||
| Mor | Thermantia | ||
| Barn | Galla Placidia, Honorius, Arcadius, Pulcheria | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Romerriket, Østromerriket | ||
| Navn før tiltredelse | Flavius Theodosius | ||
| Navn som keiser: | Imperator Caesar Flavius Theodosius Pius Felix Augustus | ||
| Regjerte | 379 - 17. januar 395 | ||
| Dynasti | Theodosiske | ||
| Forgjenger | Gratian Valentinian II | ||
| Etterfølger | Arcadius Honorius | ||
Se også liste over romerske keisere | |||
Theodosius I den store (født 11. januar 347, død 17. januar 395) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket. Han var den siste keiseren som hersket over hele Romerriket.
Hans regjering falt sammen med folkevandringenes første fase og ble preget av fornyelse innad og begynnende sammenbrudd utad. Ved tronbestigelsen ble han kristen, og som lovgiver bygde han opp den nye kristne romerske stat, mens han ustanselig måtte kjempe mot germanske innfall og andre som gjorde krav på tronen.
Theodosius er kjent som den keiseren som gjorde kristendommen til Romerrikets statsreligion. I 380 ble søndagen obligatorisk helligdag, og i 392 ble den kristne lære stats- og enereligion. Samtidig innførte Theodosius dødsstraff for all hedensk religionsutøvelse.[1] I 394 ble de olympiske leker forbudt som hedenske fester. Han var flere ganger i strid med sine medregenter av religiøse årsaker og måtte ved en leilighet ydmyke seg overfor kirkefaderen Ambrosius, som fikk ham til å gjøre bot etter en massakre – et tidlig eksempel på geistlighetens autoritet i forbindelse med en keiser.
Ved hans død ble riket delt mellom hans to sønner, Arcadius og Honorius. Hans slekt kom til å ha makten i de to romerske rikene i omkring femti år.
 Romersk keiser
| ||
| Theodosiske dynasti | ||
| Forgjenger: Gratian Valentinian II |
379–395 Medkeiser(e): Gratian (379-383) Valentinian II (379-392) Arcadius (383-395) Honorius (393-395) |
Etterfølger: Arcadius Honorius |
| Romerriket | ||
ReferanserRediger
- ^ Edward Gibbon, The Decline and Fall of the Roman Empire (1776–1788).