The Japanese Sandman

«The Japanese Sandman» er en amerikansk sang fra 1920 med melodi av Richard A. Whiting og tekst av Raymond B. Egan.

Innhold rediger

Sangen handler om en Jon Blund fra Japan som skifter ut gårsdager med morgendager. Nummeret har en meget orientalsk atmosfære og er lik mange andre sanger fra mellomkrigstiden som synbger om en drømmeaktig, eksotisk setting.

Sangen var Paul Whitemans første plate og solgte mer enn to millioner eksemplarer. Den har deretter blitt fremført av flere musikalske artister, slik som The Andrews Sisters, Bix Beiderbecke, Benny Goodman, Earl Hines, Django Reinhardt, Artie Shaw, Freddy Sunder samt Paul Young.[1]

I populærkulturen rediger

Den ble også anvendt i tegnefilmer fra 1930- og 1940-årene, slik som The Ducktators (1942), vanligvis for å gjøre narr av japanske figurer (på grunn av den andre verdenskrig). Den japanske bokseren Harold Hoshino hadde klengenavnet The Japanese Sandman i 1930-årene.

Hoagy Carmichael spilte sangen på ukulele i spillefilmen Belles on Your Toes fra 1952.

Whitemans originalversjon kan også høres i spillefilmen De skyter jo hester, ikke sant? (They Shoot Horses, Don't They?) fra 1969 og på The Masked Marauders album samme år.

Bandet Saint Etienne gjør en referanse til den i sangen «B92» på dets album Finisterre fra 2002.

Norsk versjon rediger

Bjørn Hornmoen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Karahito».

Innspilling rediger

  • Bjørn Hornmoen og Ivar Børsum, sang med bass og gitar. Utgitt 78-platen Columbia GN 1210 i 1951.[2]

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juli 2011. Besøkt 27. mars 2010. 
  2. ^ Se plateetiketten