Eagles
- Denne artikkelen omhandler bandet Eagles. For albumet, se Eagles (album).
| Eagles | |||
|---|---|---|---|
 Eagles i 2008 | |||
| Opphav | Los Angeles, California, USA (1971) | ||
| Periode | 1971–80, 1994- | ||
| Sjanger | Rock Southern rock Country rock | ||
| Aktive år | 1971– | ||
| Plateselskap | Asylum og Geffen Records | ||
| Nettsted | Eagles hjemmeside | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Don Henley Joe Walsh Timothy B. Schmit Deacon Frey Vince Gill | |||
| Tidligere medlemmer | |||
| Bernie Leadon (1971–1975, 2013-2015) Randy Meisner (1971–1977) Don Felder (1974–1980, 1994–2001) Glenn Frey (1971-1980, 1994-2016) (død) | |||
Eagles er et amerikansk band, som ble dannet i Los Angeles i California 28. juni 1971
Med fem topp én-singler og fire topp én-album, er Eagles blant de mest suksessrike plateartistene på 1970-tallet.[trenger referanse] På slutten av 1990-tallet var to av deres musikkalbum, Their Greatest Hits 1971–1975 og Hotel California, blant topp 10 av verdens mest solgte album, ifølge Recording Industry Association of America.[trenger referanse] Det bestselgende studioalbumet Hotel California er rangert som nummer 37 på tidsskriftet Rolling Stones liste The 500 Greatest Albums of All Time[1], og bandet var rangert som nummer 75 på Rolling Stones 2004-liste over 100 Greatest Artists of All Time.[2] De er også den mestselgende amerikanske gruppen noensinne, med Eagles: Their Greatest Hits 1971–1975 som bestselgende album i USA[3][4]
Eagles slo sprekker i 1980 og var oppløst i 14 år, men kom sammen igjen i 1994 med albumet Hell Freezes Over. De har reist på turné periodisk siden den gang, og ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 1998. Deres siste album Long Road Out of Eden var nummer én i flere land verden over i 2007.[trenger referanse]
HistorieRediger
Opprettelse og suksessRediger
Bandet ble dannet i 1971 da Linda Ronstadts manager, John Boylan, valgte ut Glenn Frey, Bernie Leadon (med bakgrunn bl.a. i bluegrassgruppen The Scottsville Squirrel Barkers), og Randy Meisner. De manglet en trommeslager, helt til Frey ringte Don Henley, som han hadde møtt på Troubadour i Los Angeles. Bandet spilte med Linda Ronstadt på en to måneder lang turné. Etter turneen bestemte de seg for å gå sammen og lage et eget band, som skulle bli Eagles.
Deres første album, Eagles, var preget av naturlig countryrock, med tre Topp 40-singler på Billboard.[trenger referanse] Den første singlen, «Take It Easy», var en sang skrevet av Glenn Freys venn, nabo og countryrock-artist, Jackson Browne. Frey hørte ham spille sangen og spurte om Eagles kunne få lov til å bruke den. Browne gikk med på det, og med et par linjer ekstra lagt til av Frey, ble sangen spilt inn i platestudio og ble en klassiker.[trenger referanse] Den nådde en tolvteplass på Billboard Hot 100, og la grunnlaget for bandets kommende stjernestatus.[trenger referanse] Singlen ble fulgt av «Witchy Woman» og den myke countryrock-balladen «Peaceful Easy Feeling», som oppnådde henholdsvis 9.- og 22.-plass.[trenger referanse] Eagles var også en viktig faktor i å gjøre countryrock fra Sør-California mer populær i USA.[trenger referanse] På Rolling Stones liste i 2003 over de 500 beste albumene gjennom tidene, endte Eagles på plass #374.
DesperadoRediger
Deres andre album, Desperado, hadde Det ville vesten som tema, og introduserte gruppens forkjærlighet for konseptuell sangskriving.[trenger referanse] Historien om den beryktede Doolin-Dalton gjengen var hovedfokuset, som i sangene «Doolin-Dalton», «Bitter Creek», «Desperado» og «Doolin-Dalton/Desperado (Reprise)». Albumet var ikke like populært som det første, og nådde bare til 41.-plass på USAs Billboard 200-liste, selv om det inneholdt klassikerne «Tequila Sunrise» og «Desperado».[trenger referanse] Den førstnevnte kjempet på Billboard Hot 100, men det ble bare en 64.-plass, mens sistnevnte ikke engang ble gitt ut som en single.[trenger referanse] Den andre singlen fra albumet var «Outlaw Man», som ble den høyest rangerte singlen fra Desperado, rakk til 59.-plass på listen.
On The BorderRediger
Bandets tredje album On The Border ble utgitt 22. mars 1974, og gikk på 17. plass i USA og 28. plass i Storbritania. To uker etter albumet kom ut. spilte bandet på California Jam-festivalen den 6. april 1974 hvor mange andre kjente band spilte også bl.a Black Sabbath, Deep Purple, Emerson, Lake And Palmer og Black Oak Arkansas. På konserten var det 250,000 mennesker i publikumet, og konserten er bandets største konsert[trenger referanse]
MedlemmerRediger
- Don Henley: 1971–1980, 1994–
- Joe Walsh: 1975–1980, 1994–
- Timothy B. Schmit: 1977–1980, 1994–
- Deacon Frey: 2017–
- Glenn Frey: 1971–1980, 1994–2016 (død)
- Don Felder: 1974–1980, 1994–2001
- Bernie Leadon: 1971–1975, 2013–2015
- Randy Meisner: 1971–1977
TidslinjeRediger
AlbumRediger
StudioalbumRediger
- 1972 - Eagles (#22 USA (Platinum))
- 1973 - Desperado (#41 USA (2x Platinum), #39 Storbritannia)
- 1974 - On the Border (#17 USA (2x Platinum), #28 Storbritannia)
- 1975 - One of These Nights (#1 USA (4x Platinum), #8 Storbritannia)
- 1976 - Hotel California (#1 USA (16x Platinum), #2 Storbritannia)
- 1979 - The Long Run (#1 USA (7x Platinum), #4 Storbritannia)
- 2007 - Long Road Out of Eden (#1 USA (7x Platinum), #1 Storbritannia)
KonsertalbumRediger
- 1980 - Eagles Live (#6 USA (7x Platinum), #24 Storbritannia)
- 1994 - Hell Freezes Over (#1 USA (8x Platinum), #18 Storbritannia(7x Platinum))
ReferanserRediger
- ^ Rolling Stone 500 Greatest Albums Arkivert 15. januar 2013 hos Wayback Machine.
- ^ The Immortals: The First Fifty – Rolling Stone Issue 946. Rolling Stones.
- ^ RIAA Top 100 Albums (US) Arkivert 21. desember 2006 hos Wayback Machine.
- ^ «Eagles hits album named best-selling of century», 8. desember 1999, CNN
Eksterne lenkerRediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Eagles (band) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Eagles på Internet Movie Database
- (en) Eagles på Discogs
- (en) Eagles på Spotify
- (en) Eagles på Songkick
- (en) Eagles på Twitter
- (en) Eagles på Facebook
