Eagles
- Denne artikkelen omhandler bandet Eagles. For albumet, se Eagles (album).
Eagles er et amerikansk band, som ble dannet i Los Angeles i California i 1971.
| Eagles | |||
|---|---|---|---|
 Eagles i 2008 | |||
| Opphav | Los Angeles, California, USA (1971) | ||
| Periode | 1971–80, 1994- | ||
| Sjanger | Rock Southern rock Country rock | ||
| Aktive år | 1971– | ||
| Plateselskap | Asylum og Geffen Records | ||
| Nettsted | Eagles hjemmeside | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Don Henley Joe Walsh Timothy B. Schmit Deacon Frey Vince Gill | |||
| Tidligere medlemmer | |||
| Bernie Leadon (1971–1975, 2013-2015) Randy Meisner (1971–1977) Don Felder (1974–1980, 1994–2001) Glenn Frey (1971-1980, 1994-2016) (død) | |||
Med fem topp én-singler og fire topp én-album, er Eagles blant de mest suksessrike plateartistene på 1970-tallet.[trenger referanse] På slutten av 1990-tallet var to av deres musikkalbum, Their Greatest Hits 1971–1975 og Hotel California, blant topp 10 av verdens mest solgte album, ifølge Recording Industry Association of America.[trenger referanse] Det bestselgende studioalbumet Hotel California er rangert som nummer 37 på tidsskriftet Rolling Stones liste The 500 Greatest Albums of All Time[1], og bandet var rangert som nummer 75 på Rolling Stones 2004-liste over 100 Greatest Artists of All Time.[2] De er også den mestselgende amerikanske gruppen noensinne, med Eagles: Their Greatest Hits 1971–1975 som bestselgende album i USA[3][4]
Eagles slo sprekker i 1980 og var oppløst i 14 år, men kom sammen igjen i 1994 med albumet Hell Freezes Over. De har reist på turné periodisk siden den gang, og ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 1998. Deres siste album Long Road Out of Eden var nummer én i flere land verden over i 2007.[trenger referanse]
HistorieRediger
Opprettelse og suksessRediger
Bandet ble dannet i 1971 da Linda Ronstadts manager, John Boylan, valgte ut Glenn Frey, Bernie Leadon (med bakgrunn bl.a. i bluegrassgruppen The Scottsville Squirrel Barkers), og Randy Meisner. De manglet en trommeslager, helt til Frey ringte Don Henley, som han hadde møtt på Troubadour i Los Angeles. Bandet spilte med Linda Ronstadt på en to måneder lang turné. Etter turneen bestemte de seg for å gå sammen og lage et eget band, som skulle bli Eagles.
Deres første album, Eagles, var preget av naturlig countryrock, med tre Topp 40-singler på Billboard.[trenger referanse] Den første singlen, «Take It Easy», var en sang skrevet av Glenn Freys venn, nabo og countryrock-artist, Jackson Browne. Frey hørte ham spille sangen og spurte om Eagles kunne få lov til å bruke den. Browne gikk med på det, og med et par linjer ekstra lagt til av Frey, ble sangen spilt inn i platestudio og ble en klassiker.[trenger referanse] Den nådde en tolvteplass på Billboard Hot 100, og la grunnlaget for bandets kommende stjernestatus.[trenger referanse] Singlen ble fulgt av «Witchy Woman» og den myke countryrock-balladen «Peaceful Easy Feeling», som oppnådde henholdsvis 9.- og 22.-plass.[trenger referanse] Eagles var også en viktig faktor i å gjøre countryrock fra Sør-California mer populær i USA.[trenger referanse] På Rolling Stones liste i 2003 over de 500 beste albumene gjennom tidene, endte Eagles på plass #374.
DesperadoRediger
Deres andre album, Desperado, hadde Det ville vesten som tema, og introduserte gruppens forkjærlighet for konseptuell sangskriving.[trenger referanse] Historien om den beryktede Doolin-Dalton gjengen var hovedfokuset, som i sangene «Doolin-Dalton», «Bitter Creek», «Desperado» og «Doolin-Dalton/Desperado (Reprise)». Albumet var ikke like populært som det første, og nådde bare til 41.-plass på USAs Billboard 200-liste, selv om det inneholdt klassikerne «Tequila Sunrise» og «Desperado».[trenger referanse] Den førstnevnte kjempet på Billboard Hot 100, men det ble bare en 64.-plass, mens sistnevnte ikke engang ble gitt ut som en single.[trenger referanse] Den andre singlen fra albumet var «Outlaw Man», som ble den høyest rangerte singlen fra Desperado, rakk til 59.-plass på listen.[trenger referanse]
MedlemmerRediger
- Don Henley: 1971–1980, 1994–
- Joe Walsh: 1975–1980, 1994–
- Timothy B. Schmit: 1977–1980, 1994–
- Deacon Frey: 2017–
- Glenn Frey: 1971–1980, 1994–2016 (død)
- Don Felder: 1974–1980, 1994–2001
- Bernie Leadon: 1971–1975, 2013–2015
- Randy Meisner: 1971–1977
TidslinjeRediger
AlbumRediger
StudioalbumRediger
- 1972 - Eagles (#22 USA (Platinum))
- 1973 - Desperado (#41 USA (2x Platinum), #39 Storbritannia)
- 1974 - On the Border (#17 USA (2x Platinum), #28 Storbritannia)
- 1975 - One of These Nights (#1 USA (4x Platinum), #8 Storbritannia)
- 1976 - Hotel California (#1 USA (16x Platinum), #2 Storbritannia)
- 1979 - The Long Run (#1 USA (7x Platinum), #4 Storbritannia)
- 2007 - Long Road Out of Eden (#1 USA (7x Platinum), #1 Storbritannia)
KonsertalbumRediger
- 1980 - Eagles Live (#6 USA (7x Platinum), #24 Storbritannia)
- 1994 - Hell Freezes Over (#1 USA (8x Platinum), #18 Storbritannia(7x Platinum))
ReferanserRediger
- ^ Rolling Stone 500 Greatest Albums Arkivert 15. januar 2013 hos Wayback Machine.
- ^ The Immortals: The First Fifty – Rolling Stone Issue 946. Rolling Stones.
- ^ RIAA Top 100 Albums (US) Arkivert 21. desember 2006 hos Wayback Machine.
- ^ «Eagles hits album named best-selling of century», 8. desember 1999, CNN
Eksterne lenkerRediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Eagles (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Eagles på Internet Movie Database
- (en) Eagles på Discogs
- (en) Eagles på Spotify
- (en) Eagles på Songkick
- (en) Eagles på AllMusic
- Eagles på Twitter
- Eagles på Facebook
- Eagles på YouTube
- Eagles på Myspace
