Åpne hovedmenyen

Thaksin Shinawatra

thailandsk politiker
Denne artikkelen handler om en person fra Thailand; thailandsk navneskikk er slik at en person refereres til med fornavnet sitt (Thaksin) og ikke slektsnavnet sitt (Shinawatra).
Thaksin Shinawatra
ทักษิณ ชินวัตร
Thaksin DOD 20050915 (crop).jpg
Født26. juli 1949 (70 år)
San Kamphaeng
Ektefelle Potjaman Na Pombejra (19802008)
Far Lert Shinawatra
Søsken Yingluck Shinawatra, Yaowapa Wongsawat
Barn Panthongtae Shinawatra, Pintongtha Shinawatra, Peathongtarn Shinawatra
Utdannet ved Armed Forces Academies Preparatory School, Eastern Kentucky University
Beskjeftigelse Politiker, gründer
Parti Thai Rak Thai
Nasjonalitet Thailand, Montenegro (2009–)
Utmerkelser
16 oppføringer
Chula Chom Klao-ordenen, Den hvite elefants orden, Thailands krones orden, storkorskommandør av Nordstjerneordenen, storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen, Sikatuna-ordenen, Republikken Indonesias stjerne, storkors av Santiago av sverdets orden[1], storkors av Solordenen, storkors av Æreslegionen, Grand Cross of the Royal Order of Cambodia, storkorset av Karl IIIs orden, storbånd av Leopoldsordenen, storbånd av Den oppadstigende sols orden, storkors av Eikekroneordenen, Chiles fortjenstorden
Nettstedhttp://www.thaksinlive.com/life
Thailands statsminister
9. februar 200120. september 2006
Signatur
Thaksin Shinawatras signatur

Thaksin Shinawatra (thai: ทักษิณ ชินวัตร [tʰáksǐn tɕʰinnawát]; født 26. juli 1949 i Sankamphaeng i Chiang Mai-provinsen) er en thailandsk politiker, tidligere statsminister i landet og var leder for det nå oppløste partiet Thai Rak Thai.

I 2016 bestemte Thailands rettsvesen at myndighetenes avgjørelse om inndragelse av hans to thailandske pass ikke skulle reverseres.[2]

Bakgrunn og karriereRediger

Thaksin Shinawatra er av kinesisk bakgrunn. Hans hjemstavn i Kina er Meixian i provinsen Guangdong.

Han er grunnlegger og tidligere sjef for firmaet Shin Corporation, som kontrollerer bl.a. Thailands største mobiltelefonoperatørAdvanced Info Service. Thaksin er en av landets rikeste personer.[3] I 2007 kjøpte han den engelske fotballklubben Manchester City som han i 2008 solgte til en gruppe arabiske investorer.[4]

Thaksin var tidligere oberstløytnant i det thailandske politiet. Han fikk et statsstipend i 1973 og reiste til USA der han tok universitetsgraden master in criminal justice fra Eastern Kentucky University i USA (1975) og Ph.D. fra Sam Houston State University, USA (1996).[5][6][7]

Thaksin var partileder i det politiske partiet Palang Dharma fra 1996, og opprettet partiet Thai Rak Thai i 1998.[8] Han fikk sin første regjeringspost i 1994, da han tjente som utenriksminister. Han ble statsminister 9. februar 2001. 20. september 2006 ble han avsatt ved et statskupp i landet, mens han var i New York i møte i FN.[9] Etter kuppet kunngjorde han at han trakk seg fra politikken, men krevde samtidig en snarlig gjeninnføring av demokratiet. Etter at hans politiske allierte vant valget i desember 2007 vendte han den 28. februar 2008 tilbake til Thailand, hvor han ble pågrepet men løslatt mot kausjon. Han har vært på flukt fra Thailands rettsvesen, etter at han unnlot å returnere fra et besøk til Kina i forbindelse med OL i 2008. I ni måneder, fra 4. november 2009 til 23. august 2010, var Thaksin rådgiver for den kambodsjanske regjeringen.[10]

OmstridtRediger

Thaksin er en omstridt toppolitiker i Thailand, men har lenge hatt stor støtte i deler av befolkningen.[11]

I 2006 ble Thaksin utsatt for massiv kritikk etter at hans to voksne barn, Panthongtae og Pinthongta, solgte aksjer i telekomselskapet Shin Corp til Temasek Holdings i Singapore. De hadde kjøpt aksjene for én baht per aksje fra et firma som var kontrollert av Shinawatra-familien og solgte dem videre for 49,25 baht hver, og tjente derved 16 milliarder baht uten å skatte for inntektene.[12] Kritikken førte til en politisk krise for Thaksin, som ble tvunget til å utlyse nyvalg i landet for å prøve å skaffe mandat til å fortsette som statsminister.

Korrupsjonsanklager og domRediger

Etterforskning av korrupsjonsanklager mot Thaksin, resulterte i en rettssak. I forkant (februar 2008) dro han til Thailand for å svare på anklagene, men etter et besøk i Beijing i forbindelse med OL-åpningen returnerte han ikke til Thailand, og dermed var han landsflyktig da rettssaken startet på den datoen som han allerede hadde blitt forkynt.

Thailands rettsvesen avsa i 2008 en dom mot Thaksin, in absentia, som lyder på 2 års fengsel for korrupsjon.[8]

Etter at han flyktet fra Thailand opphold han seg mye i London, Hongkong, Singapore og Dubai.[13][14]

Thaksin har også montenegrinsk statsborgerskap.[15]

I 2019 fratok kong Maha Vajiralongkorn ham alle kongelige æresbevisninger, og arméen fratok ham også en orden som de hadde gitt ham.[16]

«Rødskjorte-bevegelsen»Rediger

Thaksin fikk støtte fra «rødskjortebevegelsen».[17]

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
  2. ^ Limited, Bangkok Post Public Company. «Thaksin loses battle for passports». bangkokpost.com. Besøkt 8. august 2019. 
  3. ^ «Thaksin Shinawatra». Forbes. Besøkt 15. november 2015. 
  4. ^ «Remembering the Thaksin Shinawatra era at Man City ten years on». ITV News (engelsk). Besøkt 8. august 2019. 
  5. ^ University, Sam Houston State. «Distinguished Alumni - Sam Houston State University». SHSU Online (engelsk). Besøkt 8. august 2019. 
  6. ^ Marshall, Bryan. «Ousted Thai prime minister an EKU grad». Richmond Register (engelsk). Besøkt 8. august 2019. 
  7. ^ «Profile: Thaksin Shinawatra» (engelsk). 24. juni 2011. Besøkt 9. august 2019. 
  8. ^ a b «Thai ex-PM guilty of corruption». BBC News. 21. oktober 2008. Besøkt 15. november 2015. 
  9. ^ «TIMELINE: Thailand since 2006 coup ousted Thaksin». Reuters (engelsk). 28. februar 2008. Besøkt 9. august 2019. 
  10. ^ Association, Press (23. august 2010). «Thaksin Shinawatra quits role as adviser to Cambodian government». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. august 2019. 
  11. ^ Mccargo, Duncan (19. desember 2013). «Opinion | The Last Gasp of Thai Paternalism». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. august 2019. 
  12. ^ Limited, Bangkok Post Public Company. «Thaksin share case rocks faith in tax system». bangkokpost.com. Besøkt 9. august 2019. 
  13. ^ «Yingluck has fled Thailand, source close to family says- Nikkei Asian Review». Nikkei Asian Review (engelsk). Besøkt 25. august 2017. 
  14. ^ «Yingluck trial: Ex-PM 'flees Thailand' ahead of verdict». BBC News (engelsk). 25. august 2017. Besøkt 25. august 2017. 
  15. ^ «Thailand's fugitive ex-premier gets Serbian citizenship». news.yahoo.com (engelsk). Besøkt 8. august 2019. 
  16. ^ «Thai king strips fugitive ex-PM Thaksin of royal decorations:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 9. august 2019. 
  17. ^ «In Thaksin's 'red-shirted' country». BBC News. 13. mars 2010. Besøkt 15. november 2015. 

Eksterne lenkerRediger

  Wikinytt har nyheter relatert til Thaksin Shinawatra


Forgjenger:
 Chuan Leekpai 
Statsminister i Thailand
Etterfølger:
 Surayud Chulanont