Tertullianus

romersk skribent

Quintus Septimius Florens Tertullianus, på norsk og flere andre språk kjent under kortformen Tertullian, (født ca. 160, død 220/225 e.Kr.) regnes for en av oldtidskirkens mest betydningsfulle teologer. Han var en velutdannet borger i den nordafrikanske byen Kartago i dagens Tunisia, og etter sin konvertering til kristendommen da han var mer enn 30 år, ble han en svært ivrig forkjemper for den kristne tro.

Tertullianus
Fødtca. 160[1][2][3]Rediger på Wikidata
Roman Carthage (Africa, Det romerske keiserriket)[4]
Dødca. 240[2]Rediger på Wikidata
Roman Carthage (Africa, Det romerske keiserriket)
BeskjeftigelseSkribent, teolog, filosof Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i filosofi
NasjonalitetRomerriket

Teologi

rediger

Tertullianus var den første teolog som skrev på latin, og selv om mange av hans verker i dag har gått tapt, er det mange vitnesbyrd om at hans skrifter og teologi hadde stor utbredelse og anerkjennelse i ettertiden. Hans skrivestil var meget aggressiv, men også sarkastisk og humoristisk. Hans skrifter fikk avgjørende betydning for utviklingen av den teologiske terminologien og dogmatikken på latin, blant annet går begreper som trinitas, sacramentum, tilbake til ham. Teologisk sett er han påvirket av Ireneus av Lyon. Han bidro til Bibelens kanondannelse og formulerte som den første kirkens treenighetslære. Han holdt også fast på kristendommens jødiske opphav, herunder Det gamle testamente, og dermed bidro han til å skille kristendommen fra antikkens greskinspirerte filosofi og religion.

Tertullianus regnes blant apologetene («forsvarer» på gresk, det vil si trosforsvarer) i likhet med eksempelvis Justin Martyr og Tatianus. Senere brøt han med den katolske kirke fordi han mente den var for ettergivende i disiplinære spørsmål, og hellet mot montanismen, stiftet av profeten Montanus i Frygia i 170-årene.

Tertullianus har ofte blitt beskrevet som en kvinnehater, særlig på bakgrunn av følgende sitat fra De Cultu Feminarum «Vet dere at hver av dere er en Eva? Guds dom over deres kjønn lever i denne tid: Skylden må nødvendigvis leve den òg. Dere er djevelens innfallsport. Dere er den kvinnen som forgrep seg på det forbudte tre. Dere er den første frafalne fra den guddommelige lov. Dere er den kvinnen som overtalte ham som enn ikke djevelen våget å antaste. Dere ødela så skjødesløst mennesket, Guds bilde. For deres frafalls skyld måtte selv Guds sønn dø.»[5]

Han kaller videre kvinnen for «Satans port». I sitt verk om asketisk faste fastslår han at bare den magre - ikke den muskuløse - kommer seg gjennom frelsens port. Idrett fordømmes i sterke ordelag. I Om forestillingene medgir han at idrett nevnes i Bibelen, men hopp og kast er tåpelige handlinger; spesielt bryting er Satans verk. Tertullianus skriver at han gleder seg til dommedag, da han med fryd skal se filosofer og skuespillere brenne i helvetes ild, likeså vognstyrere og idrettsmenn. Å være tilskuer ved dommedag spår han vil gi større glede enn et besøk på teateret, veddeløpsbanen eller idrettsplassen.[6]

Skrifter

rediger
 
Opera omnia, 1598

Tertullianus skrev en lang rekke verker. Det nøyaktige antallet er ukjent, men i hvert fall rundt tredve. Mest kjente er Apologeticum (Forsvarsskriftet), som er et systematisk forsvar for den kristne tro. I Adversus Praxean (Mot Praxeas) formuleres treenighetsdoktrinen, og i De praescriptione haereticorum (Om kjetternes forskrift) og i Adversus Marcionem (Mot Marcion) hevder han sin kritikk og avvisning av gnostisisme og marcionisme.

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118621386, besøkt 4. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Oxford Classical Dictionary (4th rev. ed.), Oxford Classical Dictionary ID 6301, besøkt 4. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c00nv9, besøkt 4. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ [1] Tertullians skrifter; norsk oversettelse i Karen Armstrong: Historien om Gud (s. 25), Gyldendal, ISBN 9788205303652
  6. ^ Johan Henrik Schreiner: «Olympiaden i antikken», P2-akademiet, NRK 1994, ISBN 82-711821-96

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Tertullian – sitater