Teodora I
Teodora (født ca. 500 – død 28. juni 548) var østromersk keiserinne, gift med Justinian I den store. Hun blir, sammen med sin ektemann, regnet som en helgen i den østlige ortodokse kirke, de har festdag 14. november.
| Teodora I | |||
|---|---|---|---|
 Mosaikk av keiserinne Teodora fra San Vitale-basilikaen i Ravenna | |||
| Født | ca. 500 Kypros[1] Syria[2] Paflagonia[3] | ||
| Død | 28. juni 548 Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Danser, pantomimekunstner | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Justinian I den store[4][5][6] | ||
| Far | Acacius[7] | ||
| Søsken | Comito Anastasia | ||
| Barn | Ioánnis | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Apostelkyrkja | ||
Bakgrunn
redigerTheodora kom fra de lavere samfunnsklasser bysantinske samfunnet. Hennes far var dyrepasser for bjørner på et sirkus. Det meste av informasjonen om hennes tidige liv kommer fra Prokopios' Hemmelig historie. Prokopius var historiker fra byen Cæsarea.[8] Kritikere av Prokopius mener at hans verk tyder på at han var meget bitre og desillusjonerte i sitt syn på begge herskere og de avviser hans verk som fråtserier og simple tekster, men de har ikke kunnet finne belegg som motsier hans faktaopplysninger. For eksempel viser kilder at Teodora opptrådte som komiker i burleske teatre og at hun hadde talent for komedie. Hun var kjent for sine dyrenumre. Hun hadde mange beundrere og benyttet enhver mulighet til å klatre på samfunnsstigen, det gikk både opp og ned med henne. Prokopius skrev at hun var en kurtisane som i en periode var elskerinnen til en provinsadministrator og at hun fikk sitt eneste barn - en sønn - med han.
Enkelte forskere mener at hun før hun traff Justinian var tilhenger av monofysittismen og at hun hele livet støttet denne trosretningen, mens andre hevder at hun forbindes med dem ettersom Justinian lot henne stå for gjenforeningen mellom dem og kalkedonistene, som hun og hennes ektefelle tilhørte.
Keiserinne
redigerTheodora var engasjert som skuespiller ved Hippodromen utenfor Konstantinopel da hun ble kjent med Justinian.[8] Da Justinian overtok tronen fire år senere gjorde han henne til medregent. Det synes som om de har styrt som jevnbyrdige kolleger, noe som har vært en klok beslutning. Teodora var en kvinne med en sterk vilje og viste stor evne til å styre. Ved opprøret i Nikea i 532 førte hennes lederskap og råd om et kraftig militært gjensvar til at opprøret ble slått ned, noe som trolig reddet riket.
En del forskere mener at Teodora var Det bysantinske rikets første kjente forkjemper for abort.[8] Hun overbeviste Justinian og fikk han til å endre de lovene som bestemte at adelsmenn ikke fikk gifte seg med kvinner av lavere samfunnsklasser - slike som henne selv. Hun sto også opp og talte for gifte kvinners rett til å begå ekteskapsbrudd og for de prostitueres sak. Hun hjalp videre til med å bygge broer over kløftene som var oppstått mellom forskjellige kristne sekter.
Andre forskere ser Teodora mer som en helgen og betrakter hennes gjerninger som en likestillingskamp for å gi kvinner samme rettigheter i loven som menn. Hun opprettet hjem for prostituerte, fastslo lover som forbød påtvunget prostitusjon, ga kvinner større rettigheter i skilsmisseoppgjør, lot kvinner få retten til å eie og arve eiendom og fikk gjennomført dødsstraff for voldtekt. Alle disse elementene til sammen bidro til at kvinners rettslige status i riket ble forsterket.
Død
redigerTeodora døde av kreft (sannsynligvis brystkreft) innen hun fylte 50 år og omtrent tyve år før Justinian døde. Hun ble begravet i Den hellige apostelkirken i Konstantinopel (som nå er ødelagt). Både Teodora og Justinian er avbildet som vakre mosaikker i San Vitalekirken i Ravenna i Italia.
Referanser
rediger- ^ Nikephoros Kallistos Xanthopoulos[Hentet fra Wikidata]
- ^ Michael the Syrian[Hentet fra Wikidata]
- ^ Patria of Constantinople[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Feodora, vizantijskaja imperatritsa (VI v.)[Hentet fra Wikidata]
- ^ 1911 Encyclopædia Britannica/Theodora[Hentet fra Wikidata]
- ^ RSKD / Iustinianus[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Nils Johan Ringdal, side 114
Litteratur
rediger- Prokopius: Hemmelig historie
- Graves, Robert (1939): Belisarius, (Count Belisarius) (historisk roman)
- Wellman, Paul I. (1957): Theodora – kurtisane og keiserinne, (The female) (historisk roman)
- Hauge, Yngvar (1961): Teodora - Hippodromens datter (historisk roman)
- Ringdal, Nils Johan (1997): Verdens vanskeligste yrke. De prostituertes verdenshistorie. ISBN:82-02-15743-9
Eksterne lenker
rediger- Theodora av James Allan Evans (engelsk)