Teaterplanen
Teaterplanen er et område og en plass nord for Drottningholms slott på Lovön i Stockholms län. Plassen er på tre sider omgitt dels av Drottningholms slottsteater mot nord og dels av fire fløybygninger, to mot øst og to mot vest. Midt på plassen står marmorstatuen “Apollo di Belvedere”. Fløybygningene mot øst ble opprinnelig oppført på 1760-tallet og består av “Kyrkpaviljongen” og “Jaktpaviljongen”. Mot vest ligger “Drottningens paviljong” og “Hovmarskalksflygeln” som ble bygd på Gustav IIIs tid etter tegninger av arkitekt Carl Fredrik Adelcrantz respektive Carl Christoffer Gjörwell den yngre, muligens var også teaterarkitekten Louis Jean Desprez involvert. Alle fire paviljongene har en enhetlig fargesetting og et enhetlig utseenede med en kraftig framhevet horisontal fasadelist mellom etasjene, et seteritak og hjørnekjeder i rustika. Samtlige bygninger er byggnadsminner og inngår i Drottningholms verdensarv.
- Kyrkpaviljongen (tidligere kalt "Södra träpaviljongen") skulle huse deler av den konglige oppvaktingen under sommeroppholdene på Drottningholm. Her bodde på 1780-tallet hoffdamene og ved århundreskiftet fantes kongens oppvaktende kavaljerer i bygningen. Paviljongen er et trehus som senere ble pusset og fikk farge for å passe sammen med de omkringliggende steinhusene. Huset er nå privatbolig.[1]
- Jaktpaviljongen (tidligere kalt "Norra träpaviljongen" og "Hertig Fredrik Adolfs paviljong") var fram til 1777 bolig for dronningens overmarskalk, hovmesterinne og hoffrøken. I 1779 ble det gjennomført en ombygging for Gustav IIIs bror Fredrik Adolf. På slutten av 1800-tallet ble det innredet en jaktsal i første etasje.[2] I dag ligger teaterboden (souvenirbutikk) i første etasje og det er privatbolig i den øvrige delen.
- Drottningens paviljong (også kalt "Hertig Karls paviljong") ble oppført i 1780 for hertug Karl, senere Karl II. Bygningen ble kalt Drottningens paviljong etter dronning Sophie av Nassau, Oscar IIs hustru. Deres sønn Gustaf (den senere kong Gustav V) ble født her. I tillegg til mindre forandringer ble det i 1910 gjennomført en mer gjennomgripende renovering. En del av den opprinnelige utsmykningen som snekkerarbeider, døroverstykker og silketapeter er bevart.[3]
- Hovmarskalksflygeln ble oppført på initiativ av Gustav III, som dermed fullførte dronning Louise Ulrike av Preussens påbegynte utbygging med paviljonger langs Teaterplanen. Byggingen av Hovmarskalksflygeln ble påbegynt i 1791, og det var sommerbolig for Gustav IIIs søster Sofia Albertina, som disponerte huset til sin død i 1829. På 1800-tallet ble paviljongen brukt av den konglig oppvaktingen. I dag er det privatbolig. Med Hovmarskalksflygeln, som var den siste paviljongen som ble bygd, ble Teaterplanen fullført.[4]
Paviljongene rediger
-
Kyrkpaviljongen -
Jaktpaviljongen -
Drottningens paviljong -
Hovmarskalksflygeln
Referanser rediger
- ^ «Drottningholm/ Kyrkpaviljongen — Statens fastighetsverk». www.sfv.se (svensk). Besøkt 21. april 2017.[død lenke]
- ^ «Drottningholm/ Jaktpaviljongen — Statens fastighetsverk». www.sfv.se (svensk). Besøkt 21. april 2017.[død lenke]
- ^ «Drottningholm/ Drottningens paviljong — Statens fastighetsverk». www.sfv.se (svensk). Besøkt 21. april 2017.[død lenke]
- ^ «Drottningholm/ Hovmarskalksflygeln — Statens fastighetsverk». www.sfv.se (svensk). Arkivert fra originalen 22. april 2017. Besøkt 21. april 2017.
Kilder rediger
- Informasjonsskilt på plassen.
- Kjellberg, Sven T.; Svensson, Arthur; Malmberg, Boo (1966–1971). «De kungliga slotten, band 1, Kungliga slottet i Stockholm.» Slott och herresäten i Sverige: ett konst- och kulturhistoriskt samlingsverk. (svensk). Malmö: Allhems Förlag AB. Libris 8207997.