En taubro er en enkel brotype som kun er ankere på begge sider, og har ikke tårn eller pilarer. De henger fra to fester over en elv eller kløft. Det er en brotype som kan være den mest effektive og bærekraftige enkle konstruksjonen for broer med lav belastning, ikke minst som tradisjonell for elvekryssinger i fjellandskap.

Carrick-a-Rede taubroen, Nord-Irland, ca. 1890-1900

Historie rediger

Taubrua er den eldste kjente typen hengebru. Den har utviklet seg uavhengig på minst to forskjellige kontinenter: i et område sør for Himalaya og i Mellom- og Sør-Amerika.

Det eldste beviset på taubroer finnes i reisehistorier fra Han-dynastiet sine kinesiske diplomater til land i de vestlige og østlige delene av området på kanten av Himalaya, nemlig Hindukush i Afghanistan og kongedømmene Gandhara og Gilgit. Disse broene var taubroer med tre eller flere tau laget av klatreplanter, som folk gikk direkte på tauene selv. Senere var det også broer, der det var stokker som hvilte på to tau.[1]

I Sy America var det et stort antall taubroer i Inkariket før de spanske erobrerne kom på 1500-tallet. Den antatte Maya-broen i Yaxchilan i Mellom-Amerika er fra det 6. århundre.[2]

Enkle hengebroer med ståltau er også dokumentert i Tibet og Kina. En bro over den øvre Yangtze elven dateres til det 6. århundre. Det er flere broer som tilskrives den tibetanske munken Thang Tong Gyalpo, som angivelig har bygget flere i Tibet og i Bhutan på 1400-tallet, inkludert Chakzam Bridge og en i Chuka i Tibet. Et annet eksempel er Ludingbroen over Dadu elven i Luding County i Sichuan Kina, som stammer fra 1703 og spenner over 100 meter ved hjelp av elleve kjettinger.[3][4][5]

Materiale rediger

Broer av flettede klatreplanter eller gress rediger

Inka taubroer blir fremdeles laget av lokalt gress. Disse må skiftes ut eller renoveres ofte ettersom taumaterialet eldes raskt. Det bygges fremdeles taubroer for fotgjengere og storfe med samme teknologi som Inkarikes broer, men med sterkere tau eller metallkabler.[2]

Broer av trerøtter rediger

Den nordøstlige indiske delstaten Meghalaya, Khasi og Jaintia-folkene har konstruert broer av levende trerøtter, som er en form for treskulptur. Enkle hengebroer er laget av røtter i stedet for tau ved å tvinge røttene til vindusficustrær til å vokse over bekker. Det er eksempler på spenn på litt over 52 meter. Disse broene fornyer og styrker seg når røttene blir grovere. Det antas at noen slike rotbroer er over 500 år gamle.[6][7][8]

Broer av trær rediger

I Iya-dalen i Japan er broer konstruert med blåregnbusker. For å bygge en slik bro blir planten plantet på begge sider av elven og vevd sammen når de har vokst lenge nok til å spenne over elva. Plantebroene suppleres deretter med planker for å lage en brukbar bro.[9]

Referanser rediger

  1. ^ «Tibet Bridges, Bridges of Tibet». www.tibetguru.com. Besøkt 28. juni 2021. 
  2. ^ a b «A bridge made of grass». BBC News (engelsk). 16. juni 2019. Besøkt 28. juni 2021. 
  3. ^ «Longest Tibet-style footbridge». Guinness World Records (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  4. ^ «Himalayan river bridge | GRID-Arendal». www.grida.no. Besøkt 28. juni 2021. 
  5. ^ «The Tibetan Bridge in Claviere, Piedmont, Italy - Most Beautiful Places in the World». www.oddcities.com (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  6. ^ «The Living-Root Bridge: The Symbol Of Benevolence». web.archive.org. 8. september 2017. Arkivert fra originalen 8. september 2017. Besøkt 28. juni 2021. 
  7. ^ «Living Root Bridge|Living Root Bridge Mawlynnong|Double Decker Living Root Bridge». www.livingrootbridge.com. Arkivert fra originalen 28. juni 2021. Besøkt 28. juni 2021. 
  8. ^ «THE NATURAL ROOT BRIDGES OF CHERRAPUNJI». 
  9. ^ «The Vine Bridges of Iya Valley». Atlas Obscura (engelsk). Besøkt 28. juni 2021.