Tarout
Tarout eller Tārūt (arabisk جزيرة تاروت) er en øy i Persiabukta som hører til Østprovinsen i Saudi-Arabia. Den er med to vegfyllinger knyttet til Qatif. Den ligger seks kilometer fra kysten og er den lengste øya i Persiabukta etter Qeshm, og strekker seg fra Ra’s Tannurah i nord til Qatif i vest. Øya har et areal på 70 kvadratkilometer og hadde et folketalL på 38 055 i 1992. Den består av byer og landsbyer, som selve Tārūt, Deyrah og Darīn.
| Tarout | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Persiabukten | ||
| Areal | 32 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Saudi-Arabia | ||
| Posisjon | |||
 Tarout 26°34′00″N 50°04′00″Ø | |||
rediger
Det gamle arabiske navnet var visstnok 'Ishtarut (عشتروت). I den greske Geografia av Ptolemaios kalles den Tharrō (θαρρώ). På et kart i Geografia publisert på latinsk i 1578 står den oppført som Tharro. I middelalderen ble øya ofte kalt Dairin eller Daryn, etter en av byene.[1] Darīn er navnet på en av havnene på øya, og det er gjort forsøk i moderne tid på å endre øyas navn til Darīn.[2] Darinavtalen ble undertegnet på øya i 1915 mellom Ibn Saud og Storbritannia.[3]
Arkeologi rediger
Arkeologiske funn indikerer at øya har vært bebodd siden 5000 f.Kr. og var senere hjemsted for folk fra sivilisasjonen Dilmun, akkadiere, assyrere og persere. Senere var den okkupert av Perserriket, det islamske rike, portugiserne og senere Det osmanske rike.
I 1959 oppdaget en mann som rengjorde gaten enstein med en sabeisk inskripsjon. Det mest kjente artefaktet som er funnet på Tārūtble gravd frem av danske arkeologer i 1968. De fann potteskar daterte tilbake til 4500 f.Kr. og andre fra 3000 f.Kr. Da kommunen Qatīf ønsket å bygge en vegfylling til Tārūt i 1962 tok de sand fra en ås kalt Tell Rafī’ah, og fant gjenstander fra steinalderen; keramikk og en statue. Den siste oppdagingen var i 1993 på Tell Rafī’ah.
Man har funner flere beholdere på Tārūt av steatitt, særlig fra Tell Rafī'ah. Utformingen er svrtr kunstnerisk med avbilding av katter, nakne menn og motiver knyttet til sjø og fiske.[4] Steatittkilden lå sørvest i Persia, men selve utformingeb virker å være lokal.[5]
Av de gamle statuene funnet på Tārūt er en av ein naken mann, laget av en mørk grå stein. Den ble funnet i 1950-årebe av en mann som pløyde marken. Den er 94 cm høy og står på en ærbødig måte med vide øyne. Den er nesten helt sikkert av sumerisk opphav, selv om den ble funnet omkring 1000 km fra nærmeste by i Sumer. Den er av særlig høy kvalitet, men ble nesten ødelagd av overtroiske landsbyboere, som trodde det hadde noe å gjøre med ånder (jinn), og skar den i to og hogde hodet av den. Den er blitt restaurert og står i Nasjonalmuseet i Riyadh.[6]
Referanser rediger
- ^ Royal Geographical Society (Great Britain) (1946). The Geographical journal. Royal Geographical Society. s. 107–108. Besøkt 4. februar 2012.
- ^ Mawqi' Jazīrat Tārūt Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. på arabisk.
- ^ Abdul-Razzak, S. (1997). International Boundaries of Saudi-Arabia. s. 32. ISBN 978-8172000004.
- ^ Michael Rice, op cit.
- ^ Michael Rice. Op cit.
- ^ Michael Rice: The Archaeology of the Arabian Gulf: C. 5000-323 BC. P. 221.
Eksterne lenker rediger
- Portugisisk fort på Taroutøya, Splendid Arabia