Tarebrenning
Tare- eller tangbrenning er å brenne tang og tare for å lage aske.[2] Sanking, tørking og brenning av tare foregikk som næringsaktivitet langs kysten i blant annet Frankrike, England, Skottland og Norge fra slutten av 1600-tallet til 1930-årene. Asken ble først brukt i glassfabrikasjon og siden til framstilling av jod.
Historikk rediger
Tangasken ble brukt til å lage soda (natriumkarbonat) som ble solgt til glassverkene. For å kunne smelte kvartssand, som er det viktigste råstoffet i produksjonen av glass, måtte det tilsettes enten pottaske (kaliumkarbonater) fra trær eller soda fra tangaske. Tangaske ble tatt i bruk i glassindustrien fra omkring 1690 i England og Frankrike, seinere Skottland og fra 1750-tallet gradvis også i Norge.[1] Soda ble også brukt til å lage lut til såpeproduksjon. Taren ble brent i såkalte gruver, det vil si grøfter eller renner som var bygd opp av stein og kunne være opptil femten meter lange og en snau meter i bredde og høyde.[3]
I første del av 1800-tallet ble sodaproduksjon fra tareaske utkonkurrert av framstilling basert på koksalt ved hjelp av Leblanc-prosessen[4] og fra 1860-åra ved hjelp av Solvay-prosessen (ammoniakk-soda-prosessen).
Tidlig på 1800-tallet begynte en også å bruke tareaske til å framstille jod, et grunnstoff som ble oppdaget i 1811 og var viktig som legemiddel, først i Irland og Skottland, fra 1870-tallet også i Norge.[1] På 1930-tallet ble det oppdaget andre jodkilder.
Brenning av tare foregikk langs kysten av Norge fra 1750-tallet til inn på 1900-tallet. Det ble en viktig inntekstkilde for kystbefolkninga flere steder.[1] Det var flere jodfabrikker i Norge, og tangaske ble også eksportert, det meste til Storbritannia der den ble brukt til produksjon av glass og såpe.[3] Tarebrenninga møtte imidlertid kritikk på grunn av sur røyk, mistanker om forurensing og at aktiviteten kunne skremme fisken. Det kunne også oppstå strid om rettigheter til råstoffer og strandlinjer.
Tang og tare har siden middelalderen også blitt brukt som gjødsel, jordforbedringsmiddel og som tilskudd i dyrefôr og menneskemat.[1]
-
Brenning av tang på kysten av Bretagne på 1870-tallet. -
-
![Taresamling ved Lista i Farsund 1912. Tang og tare hadde siden middelalderen også blitt brukt som gjødsel og fôrtilskudd.[1] Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Taresamling%2C_Lister.jpg/170px-Taresamling%2C_Lister.jpg)
Taresamling ved Lista i Farsund 1912. Tang og tare hadde siden middelalderen også blitt brukt som gjødsel og fôrtilskudd.[1] -
Rekonstruksjon av tradisjonell tarebrenning i lang, steinbelagt grop («gruve») under en «tarefestival» i Finistère i Bretagne i Frankrike 2012.
![Taresamling ved Lista i Farsund 1912. Tang og tare hadde siden middelalderen også blitt brukt som gjødsel og fôrtilskudd.[1] Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket](/wiki/Fil:Taresamling,_Lister.jpg)
Se også rediger
- Tare
- Sjøbruk
- Tanghøsting
- Pottaske, annet smeltemiddel når en lager glass av sand
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Finn Erhard Johannessen: Utfordringen fra havet : om utnyttelse av norske tang- og tareressurser (1997)
- ^ «Tarebrenning» i Store norske leksikon (besøkt 15. juli 2014)
- ^ a b Museum Nord om tarebrenning Arkivert 19. juli 2014 hos Wayback Machine.
- ^ ntnu.no: Tareaske for industriell anvendelse (PDF) Arkivert 15. juli 2014 hos Wayback Machine.