Tannturisme

Tannturisme er et relativt nytt fenomen som har økt i popularitet de senere årene.[når?][klargjør][1] Som et resultat av globaliseringen og økt integrasjon med EU, har flere nye aktører kommet på markedet som tilbyr nordmenn pakkepriser for tannbehandling i utlandet. Anslag viser at tusenvis av nordmenn hvert år reiser til utlandet for å gjennomgå tannbehandling til en lavere pris[2]. Dette har medført sterk kontrovers blant norske tannleger og de som til gjengjeld mener det er en uproblematisk praksis.[3] Mange eksperter innen tannhelse mener at kvaliteten som tilbys i utlandet er lavere enn den norske, og at dette dermed ikke er forsvarlig å anbefale. Derimot har presidenten i Norges tannlegeforening, Gunnar Lyngstad uttalt at de ikke har belegg for å påstå dette, og han har heller uttrykt seg positivt til økt konkurranse for norske tannleger.[4]Samtidig gjør han det klart at norske tannlegers opposisjon til tannturisme først og fremst skyldes bekymring for pasientenes ve og vell, framfor frykten for økt konkurranse. Tannturisme forblir et kontroversielt tema, men det er lite sannsynlig at omfanget vil minke med mindre det norske prisnivået faller. Blant de som har sterkest kritisert praksisen med tannturisme, er professor i odontologi, Paal Barkvoll. Han sier at «nordmenn som foretar store inngrep i munnen i utlandet har kommet hjem med betennelser og store smerter». De ber om akutthjelp fra tannlegen hjemme i Norge, men blir avvist. Begrunnelsen er at tannlegen i utlandet har brukt materiell og metode som er ukjent her. Pasienten har to valg: La den norske tannlegen gjøre hele jobben på nytt til norsk pris, eller fly ut på en ny tannreise til utlandet".[5]

BakgrunnRediger

I takt med den norske velstandsøkningen har også prisnivået økt betraktelig. Det kan nå fort koste titusenvis av kroner å behandle lidelser slik som skiftning av kroner eller fjerning av tenner. Enda den generelle velstanden har økt finner mange nordmenn det vanskelig å kunne dekke slike høye kostnader. Gjennom EØS-avtalen er Norge pålagt å tilby fri flyt av varer og tjenester på tvers av landegrensene. På grunn av dette kan nordmenn fritt velge å gjennomgå behandlinger i utlandet uten restriksjoner, og kan kreve støtte gjennom HELFO såfremt behandlingen er godkjent jmf. europeiske standarder. Retten til støtte er regulert gjennom Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom[6]. Tidligere har norske myndigheter subsidiert behandlingen av pasienter i strøk med lavere befolkningstetthet. ESA ba nylig norske myndigheter om å avslutte denne praksisen, og fikk medhør. Dette har kritikere sagt vil føre til enda høyere priser for tannbehandling i deler av Norge.[7] Det er rimelig å anta at enda flere vil vurdere behandling i utlandet som et alternativ i framtiden. Utenlandske tannleger så potensialet for å tilby pakkepriser hvor nordmenn kan feriere samtidig som de undergår behandling.

GjennomføringRediger

Der det tidligere ville kostet tusenvis av kroner å reise til utlandet, har kostnadene i dag sunket til et betydelig lavere nivå. Å være tannturist har derfor blitt både billigere og lettere å gjennomføre. Flere selskaper lokker med en pakkeløsning, hvor ferien inngår i behandlingen. Dette kan i noen tilfeller gjøre det mer attraktivt for pasienter å reise. Blant landene i Europa som de fleste norske tannturister velger, er Ungarn, Polen, Estland og Tyrkia spesielt populære. Beregninger gjort av NRK viser at en behandling som koster 50.000 kroner i Norge, kan kjøpes for 20.000 kroner i utlandet.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ Christine Baglo (20060924). «Spar titusener på tannturisme».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)[død lenke]
  2. ^ NRK ved Øystein Solvang (20110323). «Sparer 30.000 på tannlege i utlandet». NRK.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ http://www.nrk.no/livsstil/spar-30.000-pa-tannlege-i-utlandet-1.7560599
  4. ^ http://www.tannlegetidende.no/index.php?seks_id=310950&a=1
  5. ^ Oystein Solvang (20110323). «Gode råd til tannturister».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  6. ^ http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-12-16-1518?q=tannlege
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. mai 2014. Besøkt 20. oktober 2014. 
  8. ^ Oystein Solvang (20110323). «Gode råd til tannturister».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)