T-70 var en lett stridsvogn utviklet av Sovjetunionen som en forbedring av stridsvognen T-60 som hadde vist seg å ha utilstrekkelig ildkraft og pansring etterhvert som tyske stridsvogner utviklet seg. Over 8 000 ble produsert før produksjonen stanset i 1944. T-70 faller som de fleste andre sovjetiske stridsvogner i skyggen av T-34, men disse lette stridsvognene spilte en stor rolle i blant annet slaget ved Kursk.

Skisse av T-70

T-70 hadde en bestykning på en 45 mm ZiS-19BM kanon og en 7,62 mm mitraljøse, panseret var fra 10 mm til 60 mm tykt og den var drevet av to GAZ-202 bensinmotorer på 70 hk hver. Den hadde et mannskap på to og veide 9 050 kg. T-70A hadde et modifisert tårn med blant annet tykkere panser, men var ellers identisk med T-70.

T-70 ble også brukt som grunnlag for selvdrevet artilleri SU-76.