Tøffelhelt

Tøffelhelt, tidligere også kalt tøffeldanser, tøffeltrell og tøffelridder,[1] er en nedsettende eller ertende karakteristikk av en kuet ektemann som lar seg dominere av kona si.[2]

BakgrunnRediger

 
Den engelske karikaturtegningen «Hjemmelivets gleder» (Les plaisir du mènage) fra 1781 viser en kuet «tøffelhelt» og hans dominerende kone. På veggen henger buksene istedenfor hatten til mannen ved siden av konas hatt, et tydelig tegn på hvem som «har buksene på».
 
Hans Baldungs tresnitt «Aristoteles og Phyllis» viser hvordan elskerinnen rir på ryggen av filosofen, et symbol for kvinnelig makt hentet fra en populær moralfortelling i middelalderen.

I gamle dager var tøfler vanlig fottøy for kvinner når de arbeidet inne i huset. Fottøyet ble derfor symbol på kvinner og deres makt over menn.[3] En mann som var «under tøffelen» var altså under hustruens kommando. Et tilsvarende uttrykk er «å stå under hælen». Uttrykket er opprinnelig tysk der det heter unter dem Pantoffel stehen («stå under tøffelen»). Det skal komme av en gammel forestilling i tysk tradisjon: Når et brudepar ble gift, gjaldt det for ektefellene å være den som først tråkket den andre på foten for å få makten i ekteskapet.[4] Skikken er omtalt i det satiriske diktet Meier Helmbrecht fra omkring 1250 og holdt seg til 1800-tallet.[5]

De gamle uttrykkene tøffelhær, tøffelregiment og skjørteregiment betegner en flokk av tøffelhelter og viser til det samme maktforholdet i hjemmet og ekteskapet. Det svenske ordet toffelhjälte er kjent siden 1896.[6]

Tøffelhelter i populærkulturenRediger

 
Tyskeren Israhel van Meckenems «Den omvendte verden» (Verkehrte Welt) fra slutten av 1400-tallet viser hustruen som styrer med septeret, mens mannen bunter garn med håndtein og hespetre, et typisk kvinnearbeid. Kvinnen er framstilt med tidstypiske snabelsko med patiner (tretøfler eller -bunner med reim), mens mannen bare har myke innesko. Hun ser også ut til å ha nedtrukket underbukse, et plagg bare menn brukte den gangen.
 
Tøffelhelten Fiinbeck og kona Fia i Broadway-oppsetningen av den amerikanske tegneserien Bringing Up Father 1914.

Tøffelhelter, det vil si menn styrt av sterke koner, har i det tradisjonelle patriarkalske samfunnet blitt sett på som komiske og umandige figurer og blitt latterliggjort i en mengde historier og vitser, særlig filmkomedier og tegneserier. Blant annet var den amerikanske skuespilleren W. C. Fields (1880 – 1946) kjent for slike karikerte roller, og en av hans filmer, It's a Gift fra 1934, fikk tittelen «Tøffelhelten» på dansk og norsk. I Sverige var Lilla Fridolf en populær radio-, film- og tegneserie om en «äkta toffelhjälte» på 1950-tallet, og i Tyskland kom kortfilmene Pantoffelheld og Pantoffelhelden i henholdsvis 1922og 2002.[7] Der kom også den komiske lydinnspillingen Pietsch als Pantoffelheld tidlig.[8] I Sveits spilte Trio Eugster inn De Pantoffelheld[9], og også Vidar Sandbeck laget ei vise om Tøffelhelten.[10] Andre eksempler på tøffelhelter er rollefiguren Kjell i Olsenbanden-filmene samt tegneseriefigurene Fiinbeck, som plages av den sosialt ambisiøse Fia, Hårek, som ikke er redd for å fare i viking, men likevel ikke tør å sette seg opp mot kona Gyda, og Harold, den kuede mannen til Beates venninne Selma, i tegneseriene om Pondus. En annen tøffelhelt er rolleskikkelsen Richard Bucket, spilt av Clive Swift, mannen til Hyacinth Bucket i den britiske komiserien Høy på pæra (Keeping Up Appearances).

Myke mennRediger

 
Den trettekjære Xantippe tømmer nattpotta over ektemannen og filosofen Sokrates

1970-tallet oppstod betegnelsen «myk mann» om en følsom og forståelsesfull, ofte politisk radikal mann som i motsetning til egoistiske «machomenn» og gammeldagse «familieoverhoder», var for likestilling mellom kjønnene og deltok aktivt i familieliv, hus- og barnestell. Begrepet var ikke nedsettende som «tøffelhelt».

Se ogsåRediger

ReferanserRediger