Tåtten om Torstein Skjelk
Tåtten om Torstein Skjelk (nørrønt Þorsteins þáttr skelks; «Tåtten om Torstein den skjelvende») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300.[2] Historien foregår i Norge i Olav Tryggvasons regjeringstid ca år 995-1000 og handler om Torstein Torkelsson og hans møte med en draug eller et spøkelse mens han var i kongens tjeneste. Tåtten har blitt beskrevet som en «highly propagandist Christian tale»[3] som «shows how Olaf protects those who trust in him from the devil»[1]
En natt Torstein er ute på do blir han oppsøkt av et vesen fra dødsriket, som forteller ham om hvordan hedningene pines i dødsriket. Han forteller at det er forskjell på hvordan «gode hedninger» (som Sigurd Fåvnesbane) og forherdede hedninger (som Starkad) blir behandlet. Torstein ber om å få demonstrert angstskrikene til Starkad, og spøkelset roper stadig høyere. Til sist blir ropene så høye at kongen våkner og sørger for at det blir ringt med kirkeklokker; da forsvinner spøkelset. Torstein forteller dagen etter at han aldri var redd mens det sto på, men at det skalv (skelkr) i brystet hans under det verste skriket. Kongen gir da Torstein dette til oppnavn.
Tåtten er bare kjent fra Flateyjarbók, hvor den er skrevet sammen med Olav Tryggvasons saga fra Heimskringla til Den større saga om Olav Tryggvason.[1] Den er oversatt til dansk to ganger, i 1827 og i 1986;[4] til nynorsk ved Jan Ragnar Hagland i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.
Referanser
rediger
- ^ a b c Elizabeth Ashman Rowe. «Cultural Paternity in the Flateyjarbók Óláfs saga Tryggvasonar» I: Alvíssmál; nr 8 (1998) ISSN 0942-4555
- ^ heimskringla.no, dansk fulltekst
- ^ Alan L. Binns. «The Story of Þorsteinn Uxafót». I: Saga-Book 14:36–60; her sitert etter Rowe
- ^ skandinaviske-oversaettelser.net