Syv dager til elven Rhinen

Militær øvelse "Syv dager til elven Rhinen"
Konflikt: Den kalde krigen
Probable Axes of Attack.jpg
Dato1979
StedNATO/Warszawa-pakt grense i Tyskland
ResultatUkjent; aldri gjennomført
Stridende parter
Знак 30 лет Варшавского договора.JPG WarszawapaktenNATO NATO
Kommandanter og ledere
Sovjetunionen Yuri Zarudin,
Sovjetunionen Yevgeni F. Ivanovski,
Sovjetunionen Dmitrij Ustinov
Polen Wojciech Jaruzelski
Øst-Tyskland Heinz Hoffmann
USA Alexander Haig
USA Bernard W. Rogers
Tap
Hadde blitt utført ved et NATO angrep på Polen. Et slikt angrep ble estimert til å ta live av 2 millioner polakker de første dagene i nærheten av elven Vistula. Det er også mulig at en god del østtyskere ville bli drept i dette scenarioet.Høyst sannsynlig store tap i Vest-Tyskland.

Syv dager til elven Rhinen (russisk: «Семь дней до реки Рейн») var en topphemmelig krigsspill-øvelse utviklet i 1979 av Warszawapakten. Den hadde som utgangspunkt et scenario der en syv dager lang atomkrig foregikk mellom NATO og Warszawapakten. Dette mulige scenariet for en tredje verdenskrig ble gjort kjent da den polske regjering etter valget i 2005 offentliggjorde den for å «sette en sluttstrek for landets kommunistiske fortid» og for «å utdanne den polske offentlighet om det gamle regimet».

Beskrivelse av slagetRediger

Planene antok at NATO ville starte et kjernefysisk angrep på Vistula-elvedalen som del av et første-slags-scenario, noe som ville forhindre østblokken i å sende forsterkninger til DDR for å forhindre en NATO-invasjon av landet. Planen antok at så mange som to millioner polske sivilister ville dø i en slik krig, noe som ville totalt ødelegge landet. Med slike begrensede muligheter, ville et sovjetisk motangrep på Vest-Tyskland, Belgia, Nederland og Danmark bli satt i verk for å sinke en invasjon.

Kjernefysisk responsRediger

Kart som ble utarbeidet i sammenheng med planen viser kjernefysiske nedslag i mange NATO-land, men Frankrike og Storbritannia er ikke blant disse. Det er flere mulige årsaker til dette, en av de viktigste er at både Frankrike og Storbritannia er land med kjernefysiske våpen og med slike arsenaler av disse våpnene ville man ikke risikere svar på eventuelle kjernefysiske angrep.

De franske styrkene brukte en kjernefysisk strategi kjent som Stratégie du faible au fort. Denne medførte at et eventuelt sovjetisk angrep mot Frankrike ville føre til motangrep på sovjetiske byer. Se Force de frappe for mer informasjon om den franske tenkningen rundt kjernefysisk krigføring.

Avisen The Guardian har spekulert i om «Frankrike ville unnsluppet angrep, fordi det ikke er et medlem av NATOs integrerte struktur. Storbritannia, som alltid har vært i hjertet av NATO, ville også blitt spart, noe som tyder på at Moskva ville stoppe ved Rhinen for å unngå å overbelaste sine styrker.»[1]

Det er mange høyt prioriterte mål i Storbritannia, som RAF Fyllingdales, RAF Mildenhall og RAF Lakenheath, som ville bli angrepet med konvensjonelle midler i henhold til denne planen. Et kjernefysisk angrep ville være langt mer effektivt mot disse målene (og som planene viser, et foretrukket alternativ for det sovjetiske lederskapet, vist gjennom planens antatte kjernefysiske angrep i Vest-Europa). Planen antar at USAF kampbombefly, først og fremst langdistanseflyet F-111, ville bli brukt i kjernefysiske angrep og at disse ville starte fra britiske baser.

Uten videre klargjøring fra den polske regjeringen, eller deklassifiseringen av flere dokumenter, er det vanskelig å komme vekk fra spekulasjonenes verden når det gjelder å forstå tenkningen bak den svært viktige avgjørelsen.

Radek Sikorski, den polske forsvarsministeren i 2005, slo fast at dokumenter knyttet til det tidligere kommunistregimet ville bli deklassifisert og publisert de kommende år.

ReferanserRediger