Synkverving
Synkverving, på norrønt Sjónhverfing, er et gammelt folkloristisk begrep, knyttet til haugfolket eller de underjordiske. Det dreier seg om et påført synsbedrag.
Ordet beskriver en prosess der synet blir "vrengt", slik at den som ser ikke lenger skjelner mellom rett og galt, mellom stygt og vakkert. Når huldra viser seg som vakker, men senere blir avslørt som stygg, har hun "synkvervet" gutten hun ville lokke til seg. Dette tilsvarer det engelske begrepet glamour. Botemidlet mot synkvervingen er oftest kristne regler, eller at presten kommer mellom.
Fenomenet skildres i flere eventyr, og det finnes også nevnt i litteraturen. Henrik Ibsen utnytter motivet i Sancthansnatten og i Peer Gynt, der Peer nesten blir utsatt for varig synsendring etter en planlagt operasjon Dovregubben gjør klar for ham.
Synkvervingen har åpenbart også en etisk side, ettersom offeret ikke lenger kan skjelne mellom rett og galt. Foruten de underjordiske blir fenomenet ofte tilskrevet djevelen. Ironisk nok, siden det var djevelen som ifølge Bibelen gjorde mennesket i stand til å skjelne mellom rett og galt til å begynne med.