Svenn-Erik Mamelund

norsk epidemiekspert og forsker

Svenn-Erik Mamelund (født 1969) er epidemiekspert med doktorgrad i demografi, og er forsker I ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslomet – storbyuniversitetet.[3]

Svenn-Erik Mamelund
Født1969[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo (20002004)[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse ForskerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Mamelunds fremste forskningsinteresser er Spanskesyken 1918-19, befolkningsutvikling og befolkningslære, dødelighet og vaksinasjon, historisk demografi, fagforeninger, arbeidsinkludering, samt arbeid og helse.

Utdanning og arbeidRediger

Mamelund ble cand.polit. i samfunnsgeografi i 1998. I 2004 ble han den første dr.polit. i demografi i Norge.[4] Doktoravhandlingen hadde tittelen Spanish Influenza and Beyond: The Case of Norway.[5]

Mamelund har vært gjesteforsker ved Center for Demography and Ecology, University of Wisconsin-Madison i 2001, Centrum for Befolkningsstudier, Umeå universitet i tidsrommet 2006–2009 og Pennsylvania State University i 2008.

Mamelund er ansatt som forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslomet – storbyuniversitetet, hvor han blant annet har studert helsemessige konsekvenser av reorganisering og arbeidsplasskonflikter, og effekter av ulike forsøk i regi av Arbeids- og sosialdepartementet. Etter at koronaviruspandemien rammet globalt i starten av 2020, deltar Mamelund nå i en rekke forskningsprosjekter som undersøker virusets innvirkning på ulike befolkningsgrupper.

Mamelund har vært leder for Norsk demografisk forening siden april 2017.[3]

Forskning på influensapandemier og demografiRediger

Mamelund har i mange år forsket på epidemiske sykdommers demografi. Han har særlig beskjeftiget seg med influensapandemien spanskesyken 1918-19, og hvordan denne rammet den fattige delen av befolkningen uforholdsmessig hardt.[6][7][8] Mamelunds kunnskap og ekspertise ble voldsomt aktualisert etter utbruddet av koronapandemien COVID-19 i starten av 2020, og i den forbindelse ble han kontaktet av såvel norske som utenlandske nyhetsmedier for ekspertuttalelser.[9][10][11][12][13][14][15][16] I tillegg til hyppige siteringer i både vitenskapelige- og nyhetsartikler, har Mamelunds arbeid blitt trukket frem i en rekke andre artikler der det trekkes linjer mellom spanskesyken og koronapandemien.[17][18][19][20][21][22] En tidlig studie av koronautbruddet i Norge, foretatt av Mamelund, Arild Steen og Mari Holm Ingelsrud, avdekket tilsvarende tendenser som i Mamelunds undersøkelser av spanskesyken; nemlig at utbruddet rammet hardest i den delen av befolkningen med lavest inntekts- og utdanningsnivå.[23]

Koronavirus (SARS-CoV-2) og demografiRediger

Mamelund deltar i flere pågående forskningsprosjekter som har koronaviruset som fokus eller som utgangspunkt. Blant disse er Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse. Arbeidslivsbarometeret er en årlig undersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet foretar på vegne av Yrkesorganisasjonens Sentralforbund, der et utvalg respondenter rapporterer om ulike sider ved dagens arbeidsliv.[24] Et av hovedfunnene fra Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse var at personer med lav inntekt og lavt utdanningsnivå hadde større vansker med å etterfølge alle smittevernrådene, og dessuten var mer sårbare for å bli rammet av sykdom.[24][25]

Mamelund deltar også i prosjektet Early COVID-19 wave in Norway: Social inequality in morbidity, compliance to non-pharmaceutical interventions and labour marked consequences (CorRisk), som skal ta for seg den første bølgen av pandemien Covid-19 i Norge. Hovedfokuset er å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom utdanning- og inntektsnivå og grad av selvrapportert sykdom, etterlevelse av smitteverntiltak og konsekvenser for arbeidsmarkedet.[26]

Influensa og demografiRediger

Mamelund deltar også i forskningsprosjektet PANRISK: Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensa. Formålet er å undersøke hvem som får alvorlig influensasykdom, og hvorvidt sosial ulikhet i utdanning og inntekt medfører ulikhet i tall for vaksinasjon, sykelighet og dødelighet.[27]

I tillegg deltar Mamelund i prosjektet Disability and Disease during the 1918 Influenza Pandemic: Implications for Preparedness Policies (#DIS2).[28] Studien tar utgangspunkt i historiske data fra spanskesyken, og formålet er å undersøke hvorvidt personer med ulike funksjonshemminger er mer risikotsatt under influensaepidemier.

Høsten 2020 ble Mamlund valgt ut til å lede et prosjekt ved Senter for grunnforskning i forskningsåret 2022-23.[29] Prosjektet Social Science Meets Biology: Indigenous People and Severe Influenza Outcomes skal ta for seg de fatale konsekvensene influensapandemier har for urbefolkninger rundt om i verden.[30][31]

Vitenskapelige publikasjonerRediger

Et utvalg av Mamelunds vitenskapelige publikasjoner:[3]

  • Dimka, Jessica; Mamelund, Svenn-Erik (2020). 1918 Influenza Outcomes among Institutionalized Norwegian Populations: Implications for Disability-Inclusive Pandemic Preparedness. Scandinavian Journal of Disability Research. Vol. 22.[32]
  • Horbach, Serge; Breit, Eric; Halffman, Willem; Mamelund, Svenn-Erik (2020). On the willingness to and consequences of reporting research misconduct: The role of power relations. 30 s. Science and Engineering Ethics.[33]
  • Økland, Helene P.; Mamelund, Svenn-Erik (2019). Race and 1918 influenza pandemic in the United States: A review of the literature. International Journal of Environmental Research and Public Health. Vol. 16.[34]
  • Mamelund, Svenn-Erik; Dimka, Jessica (2019). Tuberculosis as a risk factor for 1918 influenza pandemic outcomes. Tropical Medicine and Infectious Disease. Vol. 4.[35]
  • Mamelund, Svenn-Erik; Shelley-Egan, Clare; Røgeberg, Ole (2019). The association between socioeconomic status and pandemic influenza: Protocol for a systematic review and meta-analysis. Systematic Reviews. Vol. 8:5.[36]
  • Horbach, Serge; Breit, Eric; Mamelund, Svenn-Erik (2019). Organisational responses to alleged scientific misconduct: Sensemaking, sensegiving and sensehiding. Science and Public Policy. Vol. 46.[37]
  • Chandra, Siddharth; Christensen, Julia; Mamelund, Svenn-Erik; Nigel, Paneth (2018). Short-term birth sequelae of the 1918-1920 influenza pandemic in the United States: State-level analysis. American Journal of Epidemiology. Vol. 187.[38]
  • Bernstrøm, Vilde Hoff; Drange, Ida; Mamelund, Svenn-Erik (2018). Employability as an Alternative to Job Security. Personnel Review. Vol. 48.[39]
  • Enehaug, Heidi; Mamelund, Svenn-Erik (2018). Direkte og indirekte konfliktinvolvering. Heen, Hanne; Salomon, Robert H (Red.). Varme konflikter i arbeidslivet. Organisatoriske perspektiver og håndteringsmetoder. Kapittel 4. s. 64-77. Gyldendal Akademisk.
  • Mamelund, Svenn-Erik (2018). 1918 pandemic morbidity: the first wave hits the poor, the second wave hits the rich. Influenza and Other Respiratory Viruses. Vol. 12.[40]
  • Drange, Ida; Bernstrøm, Vilde Hoff; Mamelund, Svenn-Erik (2018). Are you moving up or falling short? An inquiry of skills-based variation in self-perceived employability among Norwegian employees. Work, Employment and Society. Vol. 32.[41]

En fullstendig liste over Mamelunds publikasjoner finnes på OsloMets ansattside.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ viaf.org
  2. ^ ORCID 0000-0002-3980-3818, besøkt 26. mars 2019
  3. ^ a b c d «Svenn-Erik Mamelund». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 18. mars 2020. 
  4. ^ «Svenn-Erik Mamelund – NDF». Besøkt 16. oktober 2020. 
  5. ^ «Spanskesyken rammet sosialt skjevt». ssb.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  6. ^ «Spanskesyken rammet sosialt skjevt». ssb.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  7. ^ Mamelund, Svenn-Erik (29. april 2004). «An egalitarian disease? Socioeconomic status and individual survival of the Spanish Influenza pandemic of 1918-19 in the Norwegian capital of Kristiania». 06/2004 (engelsk). Oslo University, Department of Economics. Besøkt 17. oktober 2020. 
  8. ^ Økland, Helene; Mamelund, Svenn-Erik (Januar 2019). «Race and 1918 Influenza Pandemic in the United States: A Review of the Literature». International Journal of Environmental Research and Public Health. 14 (engelsk). 16: 2487. doi:10.3390/ijerph16142487. Besøkt 17. oktober 2020. 
  9. ^ Landers, Miho Inada and Peter (1. mars 2020). «Japan Sees Silver Lining to Coronavirus as Flu Cases Drop». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 16. oktober 2020. 
  10. ^ «Coronavirus May Disproportionately Hurt the Poor—And That's Bad for Everyone». Time. Besøkt 16. oktober 2020. 
  11. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «– Forelska i faget». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  12. ^ Schmid, Thacher. «Inside the US’s coronavirus convention-centre homeless shelters». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  13. ^ AS, TV 2. «Nobelprisvinner positiv til korona-utviklingen - men norske eksperter er i tvil». TV 2 (norsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  14. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Coronavirus begins shutting down public life across Germany | DW | 12.03.2020». DW.COM (engelsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  15. ^ «Coronavirus and Spanish Flu: A tale of two pandemics». belfasttelegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 17. oktober 2020. 
  16. ^ «- Det er vanskelig å vurdere dødeligheten mens en epidemi pågår». www.msn.com. Besøkt 17. oktober 2020. 
  17. ^ WadeMay. 14, Lizzie; 2020; Am, 8:00 (14. mai 2020). «From Black Death to fatal flu, past pandemics show why people on the margins suffer most». Science | AAAS (engelsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  18. ^ «COVID-19 is the First Global Pandemic in the Digital Age | The Royal Society of Canada». rsc-src.ca. Besøkt 17. oktober 2020. 
  19. ^ «Will COVID-19 Intensify the Fault Lines of India's Already Unequal Society?». The Wire. Besøkt 17. oktober 2020. 
  20. ^ «Slik har vi kjempet mot tidligere pandemier». Norsk Luftambulanse. Besøkt 17. oktober 2020. 
  21. ^ Times <info@bylinetimes.com> (https://bylinetimes.com/), Byline (3. juni 2020). «The Sick Man of Europe: How Historians Will View the UK's 'Lockdown Generation'». Byline Times (engelsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  22. ^ journalist, Siw Ellen Jakobsen (26. februar 2020). «Koronaviruset vil ramme de fattigste hardest, ifølge forsker». forskning.no (norsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  23. ^ lars. «Interim Norwegian study of the corona epidemic’s effect on workers — Nordic Labour Journal» (engelsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  24. ^ a b storbyuniversitetet, OsloMet-. «Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  25. ^ Mamelund, Svenn-Erik; Ingelsrud, Mari Holm; Steen, Arild Henrik (2020). «Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse: Preliminære funn per 6. april 2020» (engelsk). Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet – Oslo Metropolitan University. Besøkt 17. oktober 2020. 
  26. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Early COVID-19 wave in Norway: Social inequality in morbidity, compliance to non-pharmaceutical interventions and labour marked consequences (CorRisk)». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  27. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «PANRISK: Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensa». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  28. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Disability and Disease during the 1918 Influenza Pandemic: Implications for Preparedness Policies». www.oslomet.no (engelsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  29. ^ Tønnessen, Tekst: Eva (10. september 2020). «Fem forskere skal få lov til å fordype seg i ett år». khrono.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  30. ^ Tønnessen, Tekst: Eva (10. september 2020). «Fem forskere skal få lov til å fordype seg i ett år». khrono.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  31. ^ Isaksen, Karoline K.; 08.09.2020 15:09. «Announcing the CAS projects 2022/23: from influenza to peace-and-conflict, and algebra». CAS (engelsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  32. ^ Dimka, Jessica; Mamelund, Svenn-Erik (1. juli 2020). «1918 Influenza Outcomes among Institutionalized Norwegian Populations: Implications for Disability-Inclusive Pandemic Preparedness». Scandinavian Journal of Disability Research. 1 (engelsk). 22: 175–186. ISSN 1745-3011. doi:10.16993/sjdr.725. Besøkt 16. oktober 2020. 
  33. ^ Horbach, Serge P. J. M.; Breit, Eric; Halffman, Willem; Mamelund, Svenn-Erik (26. februar 2020). «On the Willingness to Report and the Consequences of Reporting Research Misconduct: The Role of Power Relations». Science and Engineering Ethics (engelsk). ISSN 1471-5546. doi:10.1007/s11948-020-00202-8. Besøkt 18. mars 2020. 
  34. ^ Økland, Helene P.; Mamelund, Svenn-Erik (2019). «Race and 1918 influenza pandemic in the United States: A review of the literature». 18. ISSN 1660-4601. doi:10.3390/ijerph16142487. Besøkt 18. mars 2020. 
  35. ^ Mamelund, Svenn-Erik; Dimka, Jessica (Juni 2019). «Tuberculosis as a Risk Factor for 1918 Influenza Pandemic Outcomes». Tropical Medicine and Infectious Disease. 2 (engelsk). 4: 74. doi:10.3390/tropicalmed4020074. Besøkt 18. mars 2020. 
  36. ^ Mamelund, Svenn-Erik; Shelley-Egan, Clare; Rogeberg, Ole (Desember 2019). «The association between socioeconomic status and pandemic influenza: protocol for a systematic review and meta-analysis». Systematic Reviews. 1 (engelsk). 8: 5. ISSN 2046-4053. doi:10.1186/s13643-018-0931-2. Besøkt 18. mars 2020. 
  37. ^ Horbach, Serge P. J. M.; Breit, Eric; Mamelund, Svenn-Erik (1. juni 2019). «Organisational responses to alleged scientific misconduct: Sensemaking, sensegiving, and sensehiding». Science and Public Policy. 3 (engelsk). 46: 415–429. ISSN 0302-3427. doi:10.1093/scipol/scy068. Besøkt 18. mars 2020. 
  38. ^ Chandra, Siddharth; Christensen, Julia; Mamelund, Svenn-Erik; Paneth, Nigel (1. desember 2018). «Short-Term Birth Sequelae of the 1918–1920 Influenza Pandemic in the United States: State-Level Analysis». American Journal of Epidemiology. 12 (engelsk). 187: 2585–2595. ISSN 0002-9262. doi:10.1093/aje/kwy153. Besøkt 18. mars 2020. 
  39. ^ Bernstrøm, V.H., Drange, I. & Mamelund, S.-E. (4. februar 2019). «Employability as an alternative to job security». Personnel Review. ISSN 0048-3486. 
  40. ^ Mamelund, Svenn-Erik (2018). «1918 pandemic morbidity: The first wave hits the poor, the second wave hits the rich». Influenza and Other Respiratory Viruses. 3 (engelsk). 12: 307–313. ISSN 1750-2659. PMC 5907814 . PMID 29356350. doi:10.1111/irv.12541. Besøkt 18. mars 2020. 
  41. ^ Drange, Ida; Bernstrøm, Vilde Hoff; Mamelund, Svenn-Erik (2. februar 2018). «Are You Moving Up or Falling Short? An Inquiry of Skills-based Variation in Self-perceived Employability among Norwegian Employees». Work, Employment and Society. 2 (engelsk). 32: 387–406. ISSN 0950-0170. doi:10.1177/0950017017749720. Besøkt 18. mars 2020. 

Eksterne lenkerRediger