Sultestreiken i Oslo og Stockholm i 1981

Sultestreiken i Oslo og Stockholm i 1981 var en sultestreik som ble gjennomført i 1981 som en protestaksjon under Alta-konflikten, den politiske striden på 1970- og 1980-tallet om utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark. Tre av samene i aksjonen ble etterhvert transportert fra Oslo til Stockholm for å unngå tvangsfôring.[1] En liknende sultestreik knyttet til Alta-saken forekom også foran Stortinget i 1979.

HendelsesforløpRediger

Ante Gaup startet en sultestreik i lokalene til Oslo Kristelige Studentforbund i Oslo 21. januar 1981.[2] Mikkel Eira sluttet seg til sultestreiken 23. januar 1981,[2] Mathis P. Sara, Per Ailo Bæhr og Nils Magnus Tornensis etter det.[2]

Møterommet til statsminister Gro Harlem Brundtland ble okkupert av 14 samiske kvinner, deriblant Marit Gaup Dunfjeld, Karen Maria Nango Sara (78 år) og Kristina Sala (5 år), 7. februar 1981.[3] Kvinnene ble fjernet av politiet neste dag.[3] De ble ikke siktet for lovbrudd.[3]

To av de sultestreikende, Mathis Sara og Per Ailo Bæhr, ble lagt inn på Diakonhjemmet sykehus i Oslo,[4] mens tre ble transpoert til Sverige for å unngå tvangsfôring. Et notat fra Justisdepartementet som hjemlet tvangsfôring av sultestreikende, hadde tidligere kommet de sultestreikende i hende via Bjarne Store-Jakobsen.[4] De ble ledsaget av medisinsk rådgiver (Josef Ekgren) og visesangeren Jørn Simen Øverli som sjåfør.[4] Mikkel Eira ble lagt inn på sykehus i Stockholm etter å ha mistet bevisstheten på sin 30. dag av sultestreiken.[4]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Alta - kraftkampen som utfordret statens makt,s.122
  2. ^ a b c Alta - kraftkampen som utfordret statens makt side 122
  3. ^ a b c Alta - kraftkampen som utfordret statens makt, side 128
  4. ^ a b c d Alta – kraftkampen som utfordret statens makt side 131
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.