Sulitjelma-affæren

Sulitjelma-affæren er ettertidens betegnelse på en konflikt mellom arbeidere og politi i gruvesamfunnet Sulitjelma i 1918. Lensmannen ble forhindret da han skulle pågripe en av Sulis-arbeiderne, og det hele utviklet seg over tid til aksjoner med væpnet politi, politisk strid - og fengselsstraffer for flere.

Stridens kjerne var arbeideren Johan Medby fra Rognan, som var dømt i en tidligere sak, men ennå ikke hadde sonet. Våren 1918 jobbet han i Sulitjelma, der den lokale lensmannen troppet opp for å pågripe ham. Rett etter den russiske revolusjonen rådde det imidlertid sterke antimilitaristiske strøminger blant norske arbeidere, med tilsvarende liten respekt for ordensmakten. Lensmannen måtte i første omgang returnere med uforrettet sak.

Han kom selvsagt sterkere tilbake. Neste gang møtte han sammen med underlensmannen, politimesteren i Bodø og en sersjant fra Fauske. Alle stilte uniformert og bevæpnet. De fant også Medby, som frivillig fulgte med. Hans arbeidskamerater grep imidlertid inn, avvæpnet øvrigheten og plasserte de uniformerte på jernbanen fra Sulis ...

Nå ble det hele en sak for offentligheten, med avisoppslag, politisk strid og krav om at regjeringen måtte gripe inn. Denne gangen ble det bestemt at underoffisersskolens elever i Trondheim skulle sendes til Sulis. Nå ble det imidlertid mobilisert i Trondheim, der aksjonerende arbeidere ville forhindre at «bondeskolegutter» med våpen skulle sendes mot ubevæpnede arbeidere. Da ekspedisjonen skulle av gårde ble det regelrette kamper mellom politi og arbeidere på Brattøra i Trondheim. To av de involverte ble i ettertid idømt fengselsstraffer.

Da denne siste ekspedisjonen endelig nådde Sulis fant de heller ikke noen Medby. Han hadde trolig «tat apostlenes heste fat og vandret over de høie fjelde».

I ettertid ble elleve Sulitjelma-arbeidere tiltalt i denne saken. Seks fikk til sammen 256 dagers fengsel, de andre betinget dom.

Kilder

• Side 338-339. Arvid G. Hansen: Den Røde Ungdom, NKUs Forlag, Kristiania 1923