Åpne hovedmenyen
Sturla Eik-Nes
Født15. november 1945 (74 år)
Beskjeftigelse Professor
Nasjonalitet Norge
Medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi

Sturla Hall Eik-Nes (født 15. november 1945 i Sauda) er norsk gynekolog og fødselslege med ultralyddiagnostikk og fostermedisin som spesialområde. Han er professor i klinisk fysiologi og biomedisinsk teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU og overlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin i ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Eik-Nes er verdenskjent autoritet innen ultralyddiagnostikk og fostermedisin. Hans pionerarbeid i Trondheim i 1979-80 inkluderer utvikling av en metode for å måle blodsirkulasjon med Doppler ultralyd der en for første gang kunne kvantitere blodstrøm hos menneskefoster. Han utførte i samme tid de såkalte Ålesund- og Trondheimsundersøkelsene som var randomiserte kontrollert studier. I førstnevnte studie ble det vitenskapelige grunnlag lagt for å tilby alle gravide ultralydundersøkelse i graviditetsuke 18. Eik-Nes’ arbeide generelt var sentralt i beslutningen om å innføre tilbud til alle gravide i Norge i 1986. Eik-Nes er også sentral i arbeidet med å datere svangerskapet med metodene Snurra (1984) og eSnurra (2007). Helsedirektoratet anbefalte i 2014 eSnurra til å bli brukt som eneste dateringsmetode i svangerskapet.

Eik-Nes ble professor ved Universitet i Trondheim i 1985, senere NTNU, og grunnla Nasjonalt senter for fostermedisin i 1990 på daværende Regionsykehuset, nå St. Olavs hospital i Trondheim. Ved dette senteret startet faget fostermedisin i Norge og dermed grunnlaget for å se på fosteret som en selvstendig pasient. Senteret gjorde de neste årene de første fostermedisinske inngrep med direkte medisiner til hjertesyke foster, blodprøver av foster, blodtransfusjon til alvorlig syke foster og mindre kirurgiske inngrep på foster. Fagområdet fostermedisin ble bygd opp på St. Olavs hospital ved å inkludere alle spesialiteter som tradisjonelt arbeider med syke nyfødte i det fostermedisinske teamet.

Senteret har i Eik-Nes' tid som leder vært internasjonalt sentralt i oppbygging og organisering av fostermedisin, oppbygging av undervisning for jordmødre som utfører de systematiske ultralydundersøkelsene ultralyd. Senteret har ved utgangen av 2015 produsert 23 doktorgrader innen mange aspekter av diagnostikk og teknikk for å drive fram fagfeltet fostermedisin. Totalt arbeider 39 personer nå ved senteret.

Eik-Nes ble i 2006 utnevnt til Kommandør av den Kongelige Norske St. Olavs orden for sin innsats for fostermedisin. I beslutningen ble det videre lagt vekt på at ”Eik-Nes gjennom sitt arbeide hadde profilert norsk medisin internasjonalt på en meget fordelaktig måte”.

PrivatRediger

Sturla H. Eik-Nes er født i Sauda 15. november 1945. Han ble gift med Nancy Lea i 1969. De har barn, Torbjørn 1971, Norgils 1973 og Vegard Rune 1976.

KarriereRediger

Eik-Nes tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Münster, Tyskland. Arbeidet ved Fylkessjukehuset i Ålesund fra 1976 til og med 1984, inklusive permisjoner. Stipendiat 6 mnd. ved Universitetet i Trondheim i 1979. Tok doktorgrad ved Universitetet i Lund i 1980. Var post doc på Stanford University, California i 1982 og 1983. Ble professor ved Universitetet i Trondheim i 1985. Seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin fra 1990 – 2013. Pensjonert fra klinisk arbeide i 2015. Professor emeritus ved NTNU fra desember 2015.

Internasjonal aktivitetRediger

Som president i Europeisk forening for ultralyddiagnostikk i tiden 1993 – 1996 startet Eik-Nes omfattende undervisningsprogrammer rettet mot land som tidligere lå innenfor jernteppet. Bruk av ultralyd i aktuelle fagområder ble undervist langs hele den tidligere grensen mot øst, Murmansk, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn. I Eik-Nes’ tid som president i verdensforeningen i ultralyd (ISUOG) i tiden 1998 – 2002 fortsatte han dette programmet med den store foreningen som paraplyorganisasjon. Det ble undervist i bruk av ultralyd i fagområdet svangerskapsomsorg i Filippinene, Tyrkia, Hong Kong med tanke på videre arbeid i Kina, Thailand, Midtøsten. Dette prosjektet ble i 2008 innlemmet i ISUOG og er nå videreført over hele den underutviklede verden. NSFM har startet undervisningssentre i Singapore, Cape Town og Durban.

Fra 2001 viet Eik-Nes Sør-Afrika spesiell interesse som følge av at Nelson Mandelas tidligere helsedirektører ønsket undervisningsprogram rettet mot sørafrikanske jordmødre som arbeidet i de resursfattige områder tidlegere neglisjert av Apartheid regjeringen. I tiden etter har NSFM hatt omfattende aktivitet i Sør-Afrika som både involverer undervisning og utvikling av ultralydutstyr tilpasset perifere områder.

Som følge av den internasjonale aktiviteten ble Nasjonalt senter for fostermedisin i 1996 tilbudt samarbeide med WHO som ”WHO Collaborating Centre in Diagnostic Ultrasound in Obstetrics and Gynecology”.

Utmerkelser, æresbevisninger og vervRediger

Æresmedlem/Honorary Fellow i vitenskapelig selskapRediger

  • Yugoslavian Association of Ultrasound, 1981
  • Spanish Society of Prenatal Medicine, 1989
  • German Society of Ultrasound, 1993
  • Italian Society of Obstetrics and Gynecology, 1994
  • Philippine Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, 1997
  • French Society of Ultrasound, 1998
  • American Society of Ultrasound in Medicine, 2000
  • Norsk perinatalmedisinsk forening, (NPF) 2001
  • Norsk forening for ultralyd-diagnostikk, (NFUD) 2008
  • International Society for Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, (ISUOG) 2009

Valgt medlem av vitenskapelig selskapRediger

Verv i vitenskapelig medisinsk selskapRediger

UtmerkelserRediger

  • Ian Donald Gold Medal - for outstanding contribution to the development of ultrasound, Edinburgh, 1998
  • Stuart Campbell Award for Teaching and Training, Vancouver, 2005
  • Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, 2005
  • Haackert Stiftung Gold Medal for Outstanding Achievements in Perinatal Medicine, Düsseldorf, 2007

Internasjonal akademisk stillingRediger

  • Foreign Adjunct Professor, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden 1998 – 2004
  • Foreign Adjunct Professor, University of the Philippines, Manila, 1998 – present


Eksterne lenkerRediger