Sturla Eik-Nes

norsk lege og professor

Sturla Hall Eik-Nes (født 1945) er norsk fødselslege og gynokolog med ultralyddiagnostikk og fostermedisin som spesialområde. Han har blitt regnet som en pioner innen sitt fagfelt og var hoveddrivkraften bak opprettelsen av Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) ved St. Olavs hospital.

Sturla Eik-Nes
FødtSturla Hall Eik-Nes
15. nov. 1945[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Sauda[2]
BeskjeftigelseProfessor, gynekolog, fødselslege Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Münster (–1972)[3]
Lunds universitet (–1980)[3]
NasjonalitetNorge
Medlem avNorges Tekniske Vitenskapsakademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (2006)
ArbeidsstedNorges Tekniske Vitenskapsakademi
FagfeltFosterdiagnostikk, medisinsk ultralyd, fostermedisin

Eik-Nes ble cand.med. ved Universitetet i Münster, Tyskland i 1972.[4] Han arbeidet ved Fylkessjukehuset i Ålesund fra 1976 til 1984, tok en doktorgrad ved Universitetet i Lund i 1980 og var post doc ved Stanford University, California i 1982–1983. Han ble professor ved Universitetet i Trondheim i 1985 (senere NTNU) og grunnla Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) ved St. Olavs hospital. Han var seksjonsoverlege ved samme senter fra 1990 til 2013. Han ble professor emeritus i 2015.

Hans pionerarbeid i Trondheim i 1979–1980 inkluderer utvikling av en metode for å måle blodsirkulasjon med Doppler ultralyd der en for første gang kunne kvantitere blodstrøm hos menneskefoster.[5] Han utførte på samme tid de såkalte Ålesund- og Trondheimsundersøkelsene. I førstnevnte studie ble det vitenskapelige grunnlag lagt for å tilby alle gravide i Norge ultralydundersøkelse fra 1986. Han var også sentral i arbeidet med å datere svangerskapet med metodene Snurra (1984) og eSnurra (2007). I 2014 anbefalte Helsedirektoratet eSnurra som eneste dateringsmetode i svangerskapet.

Som president i Europeisk forening for ultralyddiagnostikk 1993–1996 startet Eik-Nes omfattende undervisningsprogrammer rettet mot land og områder i Øst-Europa. I samarbeid med WHO startet han også globale programmer i Asia og Sør-Afrika. Fra 2001 viet han Sør-Afrika spesiell interesse, dette på grunn av at Nelson Mandelas tidligere helsedirektører ønsket undervisningsprogram rettet mot sørafrikanske jordmødre som arbeidet i de ressursfattige områder som tidligere hadde vært neglisjert av apartheid-regjeringen.

I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs orden for sin innsats for fostermedisin.[6] Han er Honorary Professor ved Nelsom Mandela Medical School i Durban, Sør-Afrika [7] og er også æresmedlem ved en rekke andre utenlandske universiteter og institusjoner.

Utmerkelser, æresbevisninger og verv rediger

Æresmedlem/Honorary Fellow i vitenskapelig selskap

  • Yugoslavian Association of Ultrasound, 1981
  • Spanish Society of Prenatal Medicine, 1989
  • German Society of Ultrasound, 1993
  • Italian Society of Obstetrics and Gynecology, 1994
  • Philippine Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, 1997
  • French Society of Ultrasound, 1998
  • American Society of Ultrasound in Medicine, 2000
  • Norsk perinatalmedisinsk forening, (NPF) 2001
  • Norsk forening for ultralyd-diagnostikk, (NFUD) 2008
  • International Society for Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, (ISUOG) 2009

Valgt medlem av vitenskapelig selskap

Verv i vitenskapelig medisinsk selskap

Utmerkelser

  • Ian Donald Gold Medal - for outstanding contribution to the development of ultrasound, Edinburgh, 1998
  • Stuart Campbell Award for Teaching and Training, Vancouver, 2005
  • Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, 2006
  • Haackert Stiftung Gold Medal for Outstanding Achievements in Perinatal Medicine, Düsseldorf, 2007

Internasjonal akademisk stilling

  • Foreign Adjunct Professor, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden 1998 – 2004
  • Foreign Adjunct Professor, University of the Philippines, Manila, 1998 – present

Referanser rediger

  1. ^ Adresseavisen, utgitt 15. november 2005, besøkt 7. august 2021, «60 år. Professor, overlege Sturla Eik-Nes, Njardarvollen 33, Trondheim, er 60 år i dag.»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ St. Olavs hospital, stolav.no, utgitt 2016, besøkt 7. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.ob-ultrasound.net, besøkt 12. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Gratulerer». Adresseavisen. 15. november 2005. 
  5. ^ «Et kvart århundre som fosterets advokat». St. Olavs hospital (norsk). Besøkt 7. august 2021. 
  6. ^ Ekeberg, Liv (3. februar 2006). «Professor blir kommandør». Nettavisen (norsk). Besøkt 12. juli 2022. 
  7. ^ 75 års omtale i Aftenposten 15. november 2020

Eksterne lenker rediger