Studentlue
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Studentlue, tidligere også kalt studenterlue, er forskjellige typer hodeplagg som bæres av studenter som er nylig uteksaminert fra videregående skoler, universiteter og høyskoler i flere land. De brukes i dag som regel bare ved seremonielle anledninger eller som luer under russefeiring. De nordiske studentluene oppstod på 1800-tallet og er utformet etter tysk mønster som skyggeluer med lakkskjerm, rundt bånd med kokarde (rundt merke), lav, flat pull og både med og uten dusk. Fargene varierer.
Studentluer i NordenRediger
Studentluer ble tatt i bruk av studentforeninger i Norden på 1840- og 1850-tallet etter tyske forbilder der man brukte skyggeluer inspirert av enkle militær- og arbeidsluer. Bruken og utformingen av studentluene har variert noe mellom landene og skolene, men tradisjonelt har studentene bestått gymnaseksamen eller opptak ved universiteter med svarte eller hvite skyggeluer.
I NorgeRediger
Den norske studentlua har tradisjonelt vært en svart skyggelue med en dusk hengende i en lang snor, ofte omtalt som duskelue. Lua har kort, stiv skjerm og foldet, flat og rund tøypull festet til en hodering, det vil si formet som en variant av den utbredte kasketten fra 1800-tallet. Foran er det en rød-hvit-blå kokarde med et Minervahode. Studentlua kunne utelukkende bæres etter bestått studenteksamen, examen artium, avgangseksamenen fra det gamle gymnaset og immatrikulasjon ved et universitet. Lua var opprinnelig tenkt som en del av en studentuniform.
Dusken skal bæres liggende over høyre skulder. I likhet med andre former for hodeplagg, skal studenterlua som hovedregel ikke bæres innendørs. Som det fremgår av illustrasjonen, var snora opprinnelig mye kortere.
RusseluerRediger
Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi. Likevel regnes 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, som blårussens fødselsår.
I SverigeRediger
I Sverige kalles studentlue studentmössa. Det er en hvit skyggelue med kokarde i gult og blått, men uten dusk. Enkelte svenske avgangselever bærer også en spesiell, fargerik kjeledress, omtrent som den norske russedressen. Da den gamle studenteksamen opphørte i Sverige i 1969, la det imidlertid en stor demper på den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bære sin hvite studenterlue hele sommeren fram til de begynte på universitetet på høsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fått et visst oppsving de seinere åra. Nå innledes den vanligvis med mösspåtagning, nesten som vår russedåp, under Valborgsmässoafton i helga mellom april og mai måned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.
I DanmarkRediger
I Danmark kalles studentlue studenterhue. Sommermodellen er også formet som en hvit skyggelue, men er vanligvis uten dusk. Kokarden er tradisjonelt rød og hvit og har et dannebrogskors, men emblemet og utformingen varierer i dag etter hvilken eksamen den representerer.
I FinlandRediger
I Finland likner studentlua i all hovedsak på den svenske. Den oppstod studentlua på 1810-tallet, men fikk nåværende grunnform på 1870-tallet. Luemerket for studenter ved Helsingfors universitet er Apollos lyre formet i metall.
Den eldste kjente svenske studentlua er fra 1847
Tradisjonell svart, dansk studentlue fra 1800-tallet med kokarde med dannebrogskors
Den svenske politikeren Zeth Höglund (1884-1956) i tradisjonell hvit studentmössa 1902.
Den norske krigsveteranen Gunnar Sønsteby (1918–2012) fotografert i «duskelue» 2003
I andre landRediger
Det finnes tradisjoner for markering av studenter og eksamener i mange land. Studentluer i Tyskland er ofte knyttet til studentforeninger, studentcorps. Luene forekommer i flere varianter.
I USA og andre engelskspårklige land ifører elever og studenter fra videregående skoler og høyere utdanning seg tradisjonelt en i akademisk drakt bestående av kappe og gjerne en kvadratisk studentlue med svart dusk når de mottar vitnemålet etter bestått avgangseksamen. Slike luer kan kalles oxford cap, square academic cap og mortarboard («mørtelbrett»).
Studenter ved katolske universiteter i Belgia bærer tradisjonelt en kalottformet studentlue kalt calotte.
Tysk studentlue i form av en tallerkenformet skyggelue
Uniformslue for gutter ved Konan High School i Kagoshima i Japan
Keiser Vilhelm II av Tyskland portrettert i kepiformet studentlue 1897 som Alter Herr der Bonner Preußen som medlem av studentforeningen Corps Borussia Bonn.
Den amerikanske kjemikeren Linus Paulings eksamensportrett fra Oregon Agricultural College 1922. Pauling er iført akademisk drakt med kappe og square academic cap.
_im_Couleur_des_Corps_Borussia_Bonn_(farbig).jpg)
Se ogsåRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Student caps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Studenterhue – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «DigitaltMuseum: Søk: 'studentlue'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.
