Åpne hovedmenyen
Amerikanske jøder 2007 med hvite kippaer eller jødekalotter på issen.
Engelsk muslim 2007 med tradisjonell taqiyah eller takke, en kalottformet bønnelue.
Rød zucchetto (pileolus) båret av en kardinal i den katolske kirke.
Malt epitafium (minnetavle) over bonde og handelskar Bjørn Frøysåk (1634 – 1709) med familie. Maleriet er fra 1699 og var opprinnelig plassert i Gol stavkirke. Mennene på bildet har kalott- eller hjelmformede luer, kofteliknende jakker eller vamser og posete knebukser.

Kalott er en liten, rund lue eller hatt uten brem, som bare dekker den øverste delen av hodet. Hodeplagget kan være laget av ulike materialer, ha forskjellige farger og mønstre, være ganske flate og skalkformede eller ha litt høyere sider og rundt toppstykke.

Varianter og utbredelseRediger

Kalotter finnes i form av taqiyah (også kalt takke eller bønnelue) eller topi (ulike asiatiske varianter) i islam, kippa (yarmulke) i jødedommen og zucchetto (pileolus) blant katolske prester. I Sentral-Asia bæres tradisjonelt tubeteika, jurtformet kalott. Buddistprester i Kina bærer bao-tzu (mao-tzu). I Japan kalles en liknende kalott boshi. Kufi (kofia) er en kalott- eller fess-liknende lue som særlig bæres av menn fra Afrika, både av muslimer, kristne og folk som tilhører andre religioner.

I Norge brukes tradisjonelt kalotter i form av flate bunadsluer og små strikkeluer. Kalott tilhørte i gamle dager prestedrakten og ble også brukt av lærde menn og menn av høyere stand.

Andre betydningerRediger

Kalott brukes også om den øverste delen av en kule, særlig om nordlige og sørlige områder på jordkloden i sammensetningene Syd- og Nordkalotten (det arktiske området av Nord-Skandinavia). Ordet er opprinnelig en diminutivform av det franske cale eller écale, som igjen er lånt fra germansk. Ordet betyd nærmest «lite skall». Det tyske Kalotte og franske og engelske calotte brukes med litt utvidet betydning sammenliknet med det norske ordet.

Se ogsåRediger