Wikipedia

Straumen og evja

roman av Olav Duun fra 1926

Straumen og evja er en roman av Olav Duun, utgitt i 1926.[1][2][3]

Straumen og evja
Forfatter(e)Olav Duun
SpråkNynorsk
Utgitt1926
ForlagOlaf Norlis Forlag

Boka nevnes av flere som en av Duuns svakeste, og oppfattes også av noen som en forstudie til romanen Carolus Magnus, som Duun utga to år senere.[4][5][6] Romanen foregår i det samme miljøet, og med de samme bipersonene som Carolus Magnus, særlig den rike enka og pengeutlåneren Lovise Lyngve.

Innhold rediger

Hovedpersonen Torleiv Svennem er storgårdsbonde, og har store ambisjoner for bygdesamfunnet som han er en del av. Han er framtidsmann og bygdefører, og har på den måten noen fellestrekk med hovedpersonen Odin Setran i Duuns forrige bøker, romanserien Juvikfolket.[7][8] Samtidig er han et framtidsmenneske uten nåtidsperspektiv; han ofrer de nærmeste rundt seg for å nå sine mål.[9][10][11]

Handlinga foregår i et bygdemiljø i romanens samtid, årene etter første verdenskrig.[12] Thesen mener at handlinga ikke er lagt til Namdalen, og foreslår at det kan utspille seg på et uspesifisert sted på Østlandet.[12] Framskrittet ytrer seg som elektrisitet, rutebiler, traktorer og annen modernisering.

Noen litteraturhistorikere oppfatter Torleiv Hannem som en positiv helt,[13][14] men hovedtendensen er å oppfatte ham som en mislykket folkefører som ender med et tragisk individuelt nederlag.[15] Professor Willy Dahl oppsummerer i sin litteraturhistorie at «noen entydig negativ skikkelse er Torleiv Svennem ikke. Duun forkynner ikke, han spør.»[16]

Bak og ved siden av Torleiv står Trygve Torsen, som på samme måte oppfattes ulikt av litteraturhistorikerne. Noen oppfatter Trygve som Duuns representant i teksten,[17] mens andre oppfatter ham som en mer destruktiv type enn Torleiv. Professor Hans H. Skei skriver at Trygve «held seg i bakgrunnen, ordnar og fiksar, lurer og legger til rette, venter på rette stunda. Han er taktikaren, den utkropne som let som om han har eit kall, men som aldri lar nokon kallstanke kome i vegen for det som tener han sjølv.»[4] Blant de andre personene i boka er Torleivs søster Åsta, som gifter seg med en mann hun ikke er glad i, bare for hjelpe Torleiv fram. Den gamle «Morbror» er en talsperson for en idealistisk humanisme.[12]

Referanser rediger

  1. ^ Duun, Olav (1926). Straumen og evja. Oslo: Norli. 
  2. ^ Kaare Haukaas (1954). Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi. Oslo: Norli. s. 13. 
  3. ^ Straumen og evja; aschehoug.no
  4. ^ a b Hans H. Skei (1996). «Etterord». Olav Duun: Skrifter i samling. Bind 7 : Blind-Anders ; Straumen og evja. Oslo: Aschehoug. s. 317-325. ISBN 8203174914. 
  5. ^ Rolv Thesen (1957). «Innleiing». Olav Duun: Skrifter i samling. Bind 8 : Straumen og evja ; Carolus Magnus. Oslo: Norli. s. 5-7. 
  6. ^ Beyer, Harald (1978). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug. s. 301. ISBN 8203091059. 
  7. ^ Svensen, Åsfrid (1978). Mellom Juvika og Øyvære : tre artikler om Olav Duuns romaner. Oslo: Novus. s. 126-132. ISBN 8270990396. 
  8. ^ Bjarte Birkeland (1981). «Resepsjonen av Olav Duuns roman Carolus Magnus (1928)». Bok og lesar. Bergen: Studia universitetsbokhandel. s. 29-50. ISBN 8299082102. 
  9. ^ Bjarte Birkeland m.fl. (1995). Norges litteraturhistorie. Bind 4: Fra Hamsun til Falkberget. Cappelen. s. 535. ISBN 8202154790. 
  10. ^ Bjarte Birkeland (1976). «Lauris og Odin -- hund og menneske». Olav Duun : ei bok til 100-årsjubileet. [Oslo]: Noregs boklag. s. 76-86. ISBN 8252201369. . Først trykt i Edda, 1970
  11. ^ Åsfrid Svendsen (1983). «Familie, kjønnsroller og sosialisering i noen romaner 1910-1940». Hvem eier drømmen din?. Oslo: Novus. s. 27-54. ISBN 8270990817. 
  12. ^ a b c Thesen, Rolv (1969). Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending. Oslo: Norli. s. 261–263. 
  13. ^ Sæteren, Asbjørn (1956). Mennesket og samfunnet : en motivundersøkelse innenfor Olav Duuns diktning. Oslo: Norli. s. 81-116. 
  14. ^ Steinar Gimnes. «Olav Duuns Straumen og evja» I: Unitekst; nr 2, 1977
  15. ^ Rolv Thesen (1957). «Duun-litteratur». Syn og segn. Oslo: Samlaget. s. 385-392. . Anmeldelse av Asbjørn Sæterens bok Mennesket og samfunnet (1956)
  16. ^ Dahl, Willy (1984). Norges litteratur. Bind 2 : Tid og tekst 1884-1935. Oslo: Aschehoug. s. 387-388. ISBN 8203105718. 
  17. ^ «Ei samtale med Olav Duun um sjøormen og andre aalvorlege ting». Den 17de mai; 20. november 1926. Oslo. 1926. s. 1. . Sitat: «eg har ikkje lætt so godt paa lengje som daa eg sag Helge Krog trudde at Trygve var helten … »
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Straumen_og_evja&oldid=22185632»