Åpne hovedmenyen

Storgården på Gausel er navnet på folkevandringtidsgården på Gausel i Stavanger.

I årene 19972000, før området skulle bygges ut til boliger ble det gjennomført store arkeologiske undersøkelser på Gausel. I tillegg til å finne igjen mange av de tapte gravene i området, var hovedhensikten med undersøkelsene å dokumentere sporene etter den forhistoriske gårdsbosettingen her. Gauseldronningens grav lå også her. Gausel ligger på en morenerygg av løsmasser som ble avsatt i løpet av den siste istid. Fjellknausen Husaberget markerer det høyeste punktet på Gausel, 89 meter over havet. Fra toppen av høydedraget er det vid utsikt i alle retninger. Frem til det store StokkavatnetForus ble tappet ut på begynnelsen av 1900-tallet, lå gårdene på Gausel svært strategisk til for å dominere ferdselen til og fra Stavangerhalvøyen.

Omkring 300 e.Kr. var gården på Gausel blitt en storgård med to 40 meter store langhus og en egen fjøsbygning. Folkevandringtidsgården på Gausel var nå vesentlig større enn det som var vanlig på den tiden. De to store parallelle hovedbygningene må også ha vært imponerende med sin beliggenhet mot toppen av høydedraget. På storgården har høvdingen og hans familie regjert i flere hundre år. I midten av den ene bygningen var hallen hvor høvdingen tok i mot gjester og utøvde sin makt.


Gården på Gausel vært en av de helt sentrale gårdene i dette området gjennom store deler av jernalder og beholdt sin posisjon som storgård ikke minst i vikingtid. Noe de mange rike vikingtidsgravene her tydelig vitner om. Slik som Gauseldronningens grav og Båtgravene på Gausel. Dette må ha vært en gård hvor en av datidens ledende ætter holdt til, en ætt med vide kontakter og som var delaktig i organisering av vikingferder til Irland og kanskje også etableringen av det norske riket i Dublin. En ætt som hadde økonomi og status nok til å hauglegge sine døde med sin hest, båt og ellers alt det utstyr som var påkrevd etter deres stand og stilling i levende live


Eksterne lenkerRediger